Den teknologiske utviklingen endrer en rekke forhold som musikkforskere ønsker å undersøke. Endrer utviklingen vårt forhold til musikk? Lytter vi mer? Hører vi etter på samme møte som før? Hva skjer med musikkproduksjonen når alle kan ha sitt eget studio hjemme? Hvem eier låtene når alle stjeler fra alle?
Forskere ved Institutt for musikkvitenskap undersøker blant annet de estetiske og kulturelle sidene ved forskjellige lydidealer og måter å produsere på. De har vært opptatt av hvilke lydlige endringer innføringen av digital teknologi har ført til og om teknologien er hørbart tilstede i uttrykket til i en musikkproduksjon eller ikke.
Lyd er mote
Professor Anne Danielsen ved Institutt for musikkvitenskap forteller om noen av de aktuelle forskningsområdene ved instituttet.
– Mye forskning har fokus på de teknologiske aspektene ved den digitale utviklingen, men de estetiske og kulturelle sidene ved valg og bruk av teknologi er ekstremt interessante og kan studeres i detalj, sier Danielsen.
Anne Danielsen.
Hun viser til en doktoravhandling av Erik Askerøi som har undersøkt hvordan enkeltlyder fungerer som kulturelle markører i musikkproduksjoner. Valg av en lyd framfor en annen kan bety et være eller ikke være i forhold til å kommunisere med en bestemt subkultur.
– I prosjektet Sky & Scene, som jeg driver sammen med Arnt Maasø på Institutt for medier og kommunikasjon, forsker vi på nye lyttemønstre og formidlingsformer for musikk gitt den digitale utviklingen. En av de interessante tingene her er hvordan den nye tilgjengeligheten - det at man kan lytte til innspilt musikk alltid og overalt - synes å produsere en fascinasjon for tidligere tiders formater, for eksempel vinyl og kassett. I tillegg ser vi en ny interesse for levende musikk, sier hun.
Skaper og bruker musikk på nye måter
– Hva ser du blir nye utfordringer som kommer opp?
– Opphavsrett og eierskap til musikk er et hett tema. Den digitale teknologien har medført en ny "prosumption"-kultur der produksjon og konsumpsjon av musikk glir over i hverandre, og der deling og låning og "versjonering" av eksisterende innspillinger er utbredt. Som en følge av dette har det oppstått en ny spenning mellom praksis og eksisterende regler for opphavsrett, forklarer hun.
Diskusjoner om lydkvalitet og formater er et annet område hun mener bør utforskes. I disse spørsmålene kan kjærligheten til et format, og troen på at et format er overlegent andre formater, være vel så viktig som rene tekniske forskjeller.
– Her er det mye interessant stoff som roper etter en kritisk tilnærming, sier professoren.
Nye forskningsfelt
Ragnhild Brøvig-Hanssen er en ung forsker som har sett at digital teknologi har ført til store endringer innen musikkproduksjon.
– Nå foregår ikke alt i store studioer med dyrt lydutstyr, der profesjonelle lydteknikere, produsenter og musikere er involvert. I dag kan alt bli utført av én person, som skaper musikken ved hjelp av en datamaskin og programvare, sier Brøvig-Hanssen.
Hun tok sin doktorgrad i fjor med en avhandling om hvordan nye digitale musikkproduksjonsverktøy har endret vår måte å lage musikk på, og dermed også påvirket den rådende musikkestetikken.
– Den digitale utviklingen har endre musikkdistribusjon, som nå i stor grad foregår på internett. Dette utfordrer musikkindustriens opphavsrett og det grepet denne industrien har hatt på hele musikkulturen. De digitale distribusjonsplattformene har endret måten vi som lyttere forholder oss til musikk, sier hun.
Hvem eier ny musikk?
Brøvig-Hanssen forklarer at flertallet i dag lytter til musikk via strømmetjenester som Spotify og Wimp, eller kjøper musikken digitalt i iTunes, opplever den på audiovisuelle nettsider som YouTube, eller laster ned musikken fra andre kilder på internett.
Ragnhild Brøvig-Hanssen
– Endrer dette vårt forhold til musikk?
– Vårt forhold til låter som en del av et album, både lydlig og visuelt, blir utfordret. Det at vi har konstant tilgang til all slags musikk gjør også noe med våre lyttevaner og musikkpreferanser.
– Hva er din nåværende interesse innen musikkforskning?
– Som en forlengelse av mitt doktorgradsprosjekt er jeg nå svært interessert i hvordan den digitale konteksten har fostret nye former for sample-basert musikk, sier Ragnhild Brøvig-Hanssen, som nå vil undersøke fenomener som «mashups», låter satt sammen av deler av andre låter.
Hun vil utforske spenningsforholdet som eksisterer mellom denne musikkformen og tradisjonelle oppfatninger av forfatterskap og eierskap.
I forlengelsen av dette vil Brøvig-Hanssen også utforske hvordan slike nye nettbaserte former for samplebasert musikk, som gjør skillet mellom produksjon og konsum utydelig, blir forstått i forhold til opphavsrett.
Konferanse: kunsten å lage god lyd
Institutt for musikkvitenskap er vertskap for den niende utgaven av den internasjonale konferansen Art of Record Production
4.-6. desember samles produsenter, musikere, lydteknikere og akademikere fra hele verden for å diskutere musikkproduksjon, gjennom følgende fire temaer:
- Innspillingsestetikk: Hvordan kan vi beskrive og analysere betydningen av musikkteknologi i musikkproduksjon? Hvordan varierer lydidealer og måten å bruke teknologi på over tid og mellom sjangre?
- Musikalsk eierskap og forfatterskap: Hvordan skal man forholde seg til låning og deling av musikalsk materiale sett opp mot behovet for å tjene penger på musikk?
- Virtuelle arkiver og nye digitale distribusjonsplattformer: Hvordan påvirker nye kanaler for distribusjon og lagring av musikk, som for eksempel strømmetjenester og sosiale medier, bruk og spredning av musikk i dagens musikkultur?
- Musikkproduksjon i en transkulturell kontekst: Hva betyr sted og kultur for hvordan man produserer og lytter til musikk?
Stargate er representert på konferansen
