Nettsider med emneord «retorikk» - Side 2

For tiden diskuteres tonen i det offentlige ordskiftet. Her var definitivt ikke alt bedre i antikken. Men det betyr ikke at den antikke retorikken ikke kan ha noe å lære oss.

Det latinske mottoet animus in consulendo liber  pryder bakveggen i NATOs hovedkvarter. Dette stammer fra den romerske historikeren Sallusts Krigen mot Catilina, nærmere bestemt en tale han lar Cato holde i senatet. Egil Kraggerud oversetter dette med «i drøftelser et fritt sinn». Det er ingen tvil om at dette er et verdig motto i disse bestikkelsestider – kanskje Europarådet også burde annektere det?  Men hva var den opprinnelige konteksten? Og hvordan havnet Sallusts Cato på veggen? Og betyr det noe at det er Sallusts ord som er på veggen?

«Formålet med en gjenåpningsplan er å skape mer forutsigbarhet.»

Slik sa den norske statsminister Erna Solberg fra Stortingets talerstol, da hun la frem regjeringens plan for gjenåpning. Hun erkjente samtidig i talen at det samtidig er det mye vi ikke vet og at situasjonen fremdeles er generelt preget av usikkerhet og uforutsigbarhet: Dessverre er det fortsatt mye usikkerhet. Og den kan ikke tas bort med en plan.

Så da må hun skape sikkerhet og forutsigbarhet retorisk. I begynnelsen av presentasjonen sin inntar rollen som oss – alle oss vanlige folk – fremfor rollen som Statsminister. Det gjør hun ved å gi uttrykk for de mange spørsmålene vi alle sitter med og den usikkerheten vi alle opplever. Etter hun å denne måten har søkt å skape identifikasjon med borgerne, beveger hun seg retorisk mot etablering av sikkerhet og kontroll.

Hun bruker fire retorisk grep – eller perspektiver – som legger til rette for at vi selv med en plan fremdeles må leve med usikkerhet. Det er usikkerhetens retorikk, kontrollens retorikk, betingelsens retorikk og handlingens retorikk.

«Vi tror at...», «Det vet vi ju inte än», «det er stadigvæk en hypotese», «vi har jo ikke den perfekte evidens», «Det er mange usikkerheter rundt dette». Slik har de skandinaviske helsemyndighetenes medisinske eksperter snakket i mediene under koronapandemien. Usikkerhet er nemlig ett av de ordene som best beskriver COVID-19-viruset og den påvirkningen den har hatt på livene våre. Hvordan kan ekspertene bevare sin sin troverdighet og sitt ekspert-ethos samtidig som de må innrømme usikkerhet og manglende kunnskap?

Sylfest Lomheim påstår i en artikkel om Trump i Klassekampen at fagfeltet som studerer kroppsspråk har eksistert siden 1970-tallet, men også her kan vi gå «attende til Antikken».

I denne gruppen møtes forskere som jobber med retorisk teori og praksis, med særlig vekt på hvordan tekster brukes og virker i samfunnet.