Nettsider med emneord «Retorikk»

Den 1. marts 2021 trådte Danmarks nye epidemilov i kraft. Et år tidligere ville en sådan lov have været utænkelig, og det blev tydeligt, hvor fuldstændigt uforberedte politikerne var på situationen, da en midlertidig lov måtte hastes igennem i marts 2020. Meget er som bekendt sket i det forgangne år, og den nye epidemilov, der blev fremsat lige inden julen 2020, reflekterer centrale læringspunker fra, men også tilbageværende stridigheder i den danske håndtering af Covid-19 pandemien.

Den 15.04 slapp koronakommisjonen sin rapport om norske myndigheters beredskap og håndtering av pandemien. Ikke uventet har mesteparten av oppmerksomheten etter rapporten blitt rettet mot de dramatiske konklusjonene rundt mangelen på beredskap. Kommisjonen peker på at man til tross for at pandemier har tronet øverst på listen over mulige trusler i samtlige risikovurderinger de senere årene, ikke i tilstrekkelig grad har sørget for tilstrekkelige forberedelser. Kommisjonen peker også på at man ikke i tilstrekkelig grad fulgte lovverket, og spesifikt grunnloven ved innførelsen av de strenge tiltakene i mars 2020.  

I beit for ideer til meningsfylte julegaver eller bare lyst på litt klassisk påfyll til eget bruk? Her kommer et par klassiske tips. 

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (også kjent som ILN) arrangerer SPRETTOPPKAFÉ i år igjen!

Alle studenter som er nysgjerrige på hva slags masterprogram ILN tilbyr er hjertelig velkomne!

Augustus er en omstridt antikk helt. Var han mannen som reddet Roma fra en lang periode med borgerkrig, eller var han den som satte spikeren i kista for den romerske republikk og innførte eneveldet? Nå kan vi endelig lese hans egne ord på norsk.

Mens man i Norge ofte føler seg som litt av en sjelden fugl når man holder på med antikken, er det ingen i England som lurer på hvorfor i all verden man har valgt ”classics”. Her er det fremføring av antikke dramaer på universitetene, relevante seminarer å gå på hver dag og fantastiske bibliotek. Men antikken er også aktuell utenfor universitetet: bokhandlenes bestselgere handler gjerne om antikken og professorer i ”classics” er kjendiser. Akkurat nå er Cambridge professor Mary Beards lille bok om Women & Power – i lys av #metoo-kampanjen dessverre altfor aktuell -  i vinduet og ved disken i alle bokhandler. 

Et kjennetegn ved krisekommunikasjon som felt er de ulike formene for press en krise plasserer på organisasjoner. Presset kan være  i form av krisens konsekvenser, press for å løse krisen og ikke minst et press på organisasjonens kommunikasjonsarbeid. I en langvarig krise, slik som den pågående pandemien, er det heller ikke umiddelbart klart når presset kommer til å slippe opp. En form for press er mengden kommentarer som mottas på sosiale medier, og behovet for å håndtere disse på en god og effektiv måte. En utfordring vi derfor studerer er hvordan kommunikasjonsansvarlige kobler seg fra meningsutvekslinger.

Norge, Sverige og Danmark er alle høytillitsland. Etter et år med korona peker likevel tillitsmålingene i ulike retninger for myndighetene. Antallet døde og innlagte er selvsagt en viktig forklaring. I PAR-prosjektet er vi imidlertid også opptatt av det vi tror er en annen viktig faktor – ulik grad av åpenhet i kommunikasjonen.

Myndighetene i Norge er blant de land i verden som har lykkes best i den retoriske håndteringen av COVID-19 krisen. Nå ser bildet noe annerledes ut. Statsminister Erna Solberg møter kritikk for å ha brutt smittevernreglene, fordi hun samlet fire personer for mye til en middag. Endringen viser det vi alle kjenner i praksis og som vi vet fra forskning: tillit tar lang tid å bygge opp, men kan fort mistes.

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (også kjent som ILN) arrangerer SPRETTOPPKAFÉ i år igjen!

Alle studenter som er nysgjerrige på hva slags masterprogram ILN tilbyr, er hjertelig velkomne!

I valgkampens innspurt  kommer man gjerne med «drittpakker», her er imidlertid en gavepakke både til politikere og politiske kommentatorer.  Advarsel: Hvis du er lei av valgkamp, ikke les videre!

«Formålet med en gjenåpningsplan er å skape mer forutsigbarhet.»

Slik sa den norske statsminister Erna Solberg fra Stortingets talerstol, da hun la frem regjeringens plan for gjenåpning. Hun erkjente samtidig i talen at det samtidig er det mye vi ikke vet og at situasjonen fremdeles er generelt preget av usikkerhet og uforutsigbarhet: Dessverre er det fortsatt mye usikkerhet. Og den kan ikke tas bort med en plan.

Så da må hun skape sikkerhet og forutsigbarhet retorisk. I begynnelsen av presentasjonen sin inntar rollen som oss – alle oss vanlige folk – fremfor rollen som Statsminister. Det gjør hun ved å gi uttrykk for de mange spørsmålene vi alle sitter med og den usikkerheten vi alle opplever. Etter hun å denne måten har søkt å skape identifikasjon med borgerne, beveger hun seg retorisk mot etablering av sikkerhet og kontroll.

Hun bruker fire retorisk grep – eller perspektiver – som legger til rette for at vi selv med en plan fremdeles må leve med usikkerhet. Det er usikkerhetens retorikk, kontrollens retorikk, betingelsens retorikk og handlingens retorikk.