Prescott er amerikansk, og har lang fartstid i norsk akademia. Han ledet studiekomitéen på Det humanistiske fakultet fra 1997 til 2000, var prodekan for utdanning ved fakultetet fra 2000 til 2002, instituttleder for institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering (IAKK) i 2004, og forskningsleder ved IAKH fra 2013 til 2016. Prescotts faste stilling er som professor i arkeologi ved institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), og han har særlig kunnskap om yngre steinalder og bronsealder i Norden og jernalderen i det vestlige Middelhavet.
– Instituttet i Roma skal sikres en bred plattform både geografisk, tidsmessig og tematisk, men samtidig ta vare på de klassiske disiplinene som instituttet er et naturlig hjem for. Dette gjelder blant annet kunsthistorie, klassisk arkeologi, antikkens historie, litteratur og filologi, fag som Seim også var opptatt av, sier Prescott som gjerne kunne tenke seg at det faglige perspektivet for instituttet ble utvidet.
Et møtepunkt for mange miljøer
DNIRs grunnlegger, professor i klassisk arkeologi Hans Peter L’Orange, var særlig opptatt av forskningsformidling. Han skaffet selv midler fra norsk næringsliv til å etablere «Det norske institutt i Roma for klassisk arkeologi og kunsthistorie» i 1959.
Den nye instituttlederen er opptatt av at DNIR også skal være et kontaktpunkt for norske og italienske forskningsmiljø i en rekke disipliner, og understreker at det blant annet finnes svært sterke akademiske miljøer i Italia som forsker på formidling og kommunikasjon, og som de norske miljøene kan trekke gode veksler på.
Hva var det som gjorde at du ville bli instituttleder i Roma?
– Jeg søkte stillingen av flere grunner. Jeg har fulgt instituttet i snart 20 år, blant annet som medlem av instituttets råd, og synes det representerer noe verdifullt i norsk akademia. Faglig sett har jeg tidligere arbeidet med et større arkeologisk prosjekt i Italia, og har vært opptatt av kulturarvspørsmål som berører både Norden og middelhavsområdet. Jeg er opptatt av de kontinentale forbindelseslinjene mellom øst - vest og nord - sør, og ulike middelhavsområders rolle som forbindelseslinje.
Middelhavsregionen har hatt stor betydning gjennom hele forhistorien for utvikling av Europas kultur, samfunn og teknologi - også i Norden. Jeg synes det kunne være spennende å bidra til å formidle disse perspektivene, og å bruke et opphold i Roma til å utvikle mine egne innsikter. På det personlige planet vil det være en flott opplevelse å bo og arbeide i Roma i fire år.
Hva tar du med deg fra din bakgrunn inn i stillingen?
– Jeg har en sammensatt faglig ballast og nettverk, jeg er opptatt av tverrfaglighet og internasjonalisering, og jeg har mye erfaring med akademisk lederskap.
Ser du noen særskilte utfordringer for instituttet?
– Instituttet er en del av HF og UiO, men ligger langt fra Oslo. Å ha god kontakt til Oslo blir viktig. Ellers har instituttet et svært åpent mandat sammenlignet med et vanlig Blindern-institutt. Det gir store muligheter, men kan være et problem i et stadig mer strømlinjeformet universitetssystem. Målet er å fortsette med å skape et DNIR som er et internasjonalt møtepunkt for fremragende forskning, faglig virksomhet og undervisning!
Hva gleder du deg mest til å ta fatt på?
– Jeg gleder meg mest til å få tilsatt en ny postdoktor, og ellers ta fatt på serien med seminarer og workshops som skal holdes ved instituttet, og å lære fagmiljøene i Roma bedre å kjenne.
Om instituttet
«Det norske institutt i Roma for klassisk arkeologi og kunsthistorie» ble grunnlagt 13. februar 1959, for å etablere en permanent norsk base for forskning og studier av Middelhavslandenes kultur underlagt Det historisk-filosofiske fakultet ved UiO.
DNIR begynte sin virksomhet i en leilighet i Corso Vittorio Emmanuele 209, midt i Roma sentrum. I 1962 kunne instituttet flytte inn i egen villa på Gianiccolo-høyden.
DNIR har syv ansatte, og er et senter for forskning, undervisning og formidling innenfor arkeologi, kunst- og kulturhistorie relatert til Italia og middelhavsområdene. Det eies og drives av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, mens andre institusjoner som universitetet i Bergen, NTNU, UiT, UiA og Menighetsfakultetet har avtaler om bruk og bidrag til driften. DNIR bistår forskere og studenter fra samtlige norske universiteter, særlig innenfor humanistiske fag.
Det ligger sentralt i Roma med nærhet til monumenter og kilder og med gode arbeidsplasser og undervisnings- og seminarrom som til sammen bidrar til å motivere til studier og forskning. Boksamlingen er bygget opp med særlig fokus på senantikk, tidlig middelalder og renessanse, men har også dekning for en videre faglig profil. Biblioteket består i dag av omtrent 25 000 bind, og et fotoarkiv med 6500 glasslysbilder, negativer og bilder.