– Jeg søkte denne jobben med stor glede og entusiasme, forteller Kristin B. Aavitsland, ny leder for Det norske instituttet i Roma.
– Det norske instituttet er en institusjon som både HF, UiO og Norge må være stolte av. Det gir norsk humaniora en unik mulighet til å delta i og bidra til det store internasjonale forskningsmiljøet som finnes i denne byen. Jeg er glad for at jeg får muligheten til å følge opp og videreutvikle instituttet i de gode spor mine forgjengere Turid Karlsen Seim og Christopher Prescott har lagt. Jeg gleder meg til å motta forskere og studenter fra Norge så snart det blir enklere å reise igjen, sier hun.
Verdifullt å undersøke kildene på stedet
Aavitsland er en erfaren forskningsleder, og har faglige nettverk i Norge, Italia og internasjonalt.
Selv har hun vært tilknyttet instituttet som student, vitenskapelig assistent og doktorgradsstipendiat. De siste årene har Aavitsland reist dit jevnlig med studenter fra MF Vitenskapelige høyskole, hvor hun har vært professor.
– Det er vesentlig å få aktivitetsnivået ved instituttet opp igjen til der det var før pandemien rammet oss, sier Aavitsland. Vi tilbyr undervisningsstøtte til HF-lærere som ønsker å ta studenter med til Roma, tilrettelegger for forskningsopphold, workshops og konferanser, og deler ut fagstipend til masterstudenter og yngre forskere. Jeg håper på mange søknader fra hele fakultetet!
– Det Roma kan tilby av historiske monumenter, biblioteker og arkiver bør studeres på stedet. Digital humaniora kan aldri fullstendig erstatte verdien av å undersøke kildene «på ordentlig», sier hun.
Aavitsland mener at historiske byer som Roma egentlig har hatt godt av en pause fra den massive strømmen av tilreisende. Det sliter på både byen og de som bor der. Hun slår samtidig fast at instituttet er avhengig av at forskere og studenter kommer dit, men at restriksjoner på reising og krav om karantene vil være reelle utfordringer en stund fremover.
– Så spørs det om vi etter covid vil ha like lav terskel for å reise som tidligere. Klimakrisen tilsier at vi bør fly adskillig mindre enn det vi gjorde før.
Selv om spørsmålene rundt reising byr på noen dilemmaer, minner Aavitsland om at Det norske instituttet eksisterte i mange tiår før flybilletter ble billige, og mens tog var den vanligste reisemåten.
En juvel for hele det humanistiske feltet
– Jeg mener at vi bør legge til rette for en kultur der forsknings- og studiereiser kanskje er færre, men mer langvarige når de først gjøres. En slik omstilling kan være utfordrende å få til, men jeg har håp om at det kan lykkes gjennom godt og tett samarbeid med fakultetet, sier hun.
Lederen gleder seg til å gjøre hele fakultetet oppmerksom på hvilken juvel instituttet er.
– Det er utrolig mange muligheter for forskning og undervisning i Roma, for hele det humanistiske feltet! Jeg ser frem til å samarbeide med alle HFs institutter og fagmiljøer.
Om Kristin B. Aavitsland
Professor i middelalderkultur og kristendomshistorie ved MF Vitenskapelig høyskole siden 2014.
Aavitslands primære forskningsfelt er bilder og religiøs bruk av bilder i før- og tidligmoderne kulturer. Hun har publisert bøker og artikler om bildespråk og intellektuell kultur i middelalderens Italia og Skandinavia, om oppfatningen av døden i Danmark-Norge etter reformasjonen og om forståelsen av Jerusalem i middelalderens Skandinavia.
Aavitsland er faglitterær forfatter innenfor feltet kulturhistorie og kulturminnevern i Norge, og har forsket på visuell kultur i skandinavisk middelalder og tidlig nytid, og på kunsthistoriens historie i Norge. Hun utga boken Imagining the Human Condition in Medieval Rome i 2012, og Historien er lengst, en biografi om Norges andre riksantikvar, Harry Fett i 2014.
I 2015 ble Aavitsland valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for kulturfag og estetiske fag.