Norge er verdens lykkeligste land. I hvert fall om vi skal tro FN-undersøkelsen World Happiness Report som ble lagt fram på selve lykkedagen 20. mars. Innbyggere i 155 land svarte på blant annet hvor lykkelige de følte seg på en skala fra en til ti.
Nordmenn skåret altså høyest, med et snitt på 7,537. Med det danket vi også ut danskene, som har vært på topp siden undersøkelsen startet i 2012.
Hvorfor har vi plutselig blitt lykkeligere enn danskene?
– Nå er ikke forskjellen statistisk signifikant, men hvis man skal prøve seg med en forklaring handler det uansett om økonomi, sier Haldor Byrkjeflot. Han er faglig leder av UiO: Norden, som arrangerte debatten på Kulturhuset 26. september, under Forskningsdagene.
Statusjag gir ikke lykke
– I rapporten fra 2017 blir Norges klatring fra nr. 4 til toppen forklart med at oljeprisen har gått ned. Teorien er at nordmenn da oppdaget hvor heldige vi er som har oljefondet, og derfor setter pris på vår velstand i kollektiv forstand, forklarer Byrkjeflot.
Helt siden starten i 2012, har de nordiske landene gjort det bra i undersøkelsen. I 2017-undersøkelsen kom Island på tredjeplass, Finland på femteplass, mens Sverige kom på tiende plass.
– Dette forklares med at den nordiske velferdsstaten bidrar til trygghet og lav ulikhet, sier Byrkjeflot.
Men er det slik at vi blir lykkeligere jo mer penger vi har? Ikke nødvendigvis.
– Spørsmålet om hvorvidt penger eller økt materiell velstand bidrar til lykke, er omdiskutert. Den amerikanske økonomiprofessoren Richard Easterlin, fant at lykke og velstand kun følger hverandre opp til et visst punkt. Etter at dette ble nådd, ble ikke befolkningen lykkeligere. Det har sammenheng med at man på dette nivået ble opptatt av status. Ønsket om å klatre enda høyere i statushierarkiet gjorde at man ikke opplevde tilsvarende økning i lykke som tidligere. Dette er kjent som Easterlin-paradokset, sier Byrkjeflot.
Lykke er blitt industri
Økonomi er det vanligste kriteriet når man skal måle et lands tilstand. I Bhutan har man valgt å gå en annen vei. Der måler man befolkningens lykke i stedet for BNP.
– Bhutan velger å måle sitt samfunns velstand på en annen måte, og har gjort lykke til en nasjonal målsetting, sier Byrkjeflot.
I andre land ser lykkemålingene ut til å vekke et konkurranseinstinkt.
– Emiratene har sin egen lykkeminister, og har som mål å komme med på listen over verdens 5 lykkeligste land innen 2021. Mange store bedrifter er også opptatt av de ansattes lykke, og har en såkalt Chief Happiness Officer, sier Byrkjeflot.
Lykkemåling har blitt industri, og påvirker oss kanskje mer enn vi skulle tro. At vi skårer høyt på lykkeundersøkelser skaper en viss interesse for Norden i omverdenen og kan påvirke vår selvforståelse både i positiv og negativ retning, mener Byrkjeflot.
– Danmark toppet undersøkelsen de første årene. Der ble man ønsket velkommen til verdens lykkeligste land når man ankom flyplassen i København.
– Det at det er noen fellestrekk ved nordiske samfunn som gjør oss til et lykkelig hjørne av verden, gir oss nok en felles nordisk følelse av tilhørighet. Lykkemålinger kan også danne utgangspunktet for en overdreven individualisme og selvtilfredshet og gå ut over vår evne til å være åpen for impulser fra omverdenen og samfunnsmessige forhold.
Kritisk til lykkemåling
Men kan lykke egentlig måles? Det var et av spørsmålene som ble tatt opp under paneldebatten. Der deltok blant annet Gitte Meyer fra Center for Civilsamfundsstudier, Copenhagen Business School. Hun er kritisk til lykkemålinger og har gitt ut boken «Lykkens kontrollanter», hvor hun argumenterer mot det å måle lykke. Hun mener at lykke er blitt det nye «trekkdyret» som skal fremme produksjonen og konkurranseevnen og at det ikke gir mening å konkurrere om å være lykkeligst.
Meyer stilte til debatt sammen med Ragnhild Bang Nes og Erik Carlquist, Psykologisk Institutt ved UiO, Haldor Byrkjeflot, UiO:Norden og Malcolm Langford, institutt for offentlig rett ved UiO. Debattleder er Marie Simonsen.
Relevante lenker
Fra oljeland til lykkeland, 26. september