Aktuelle forskningssaker - Side 11

Demonstrasjonene mot Putin kunne vært mye større. Den russiske opposisjonen støter vanlige russere fra seg, sier forsker Jardar Østbø.

Den tunge luftforurensningen har vekket kinesernes miljøengasjement. Et mylder av apper gir folk mulighet både til å sjekke luftkvaliteten der de er, og til politisk aktivisme.

Nye medier har alltid blitt mislikt, foraktet og avskydd. Men aldri har mediemotstandere hatt det vanskeligere enn nå, sier professor Trine Syvertsen i ny bok.

Marine Le Pen eller Emmanuel Macron? Mange franskmenn opplever å stå overfor et umulig valg, sier førsteamanuensis Kjerstin Aukrust.

Iranske journalister er underlagt streng sensur fra både statlige og ikke-statlige aktører, og må være kreative for å få ut budskapet sitt. I mai er det presidentvalg, noe som kan gjøre arbeidssituasjonen enda mer krevende.

Siden 2006 har norske barn og unge lært om retorikk på skolen, og temaet vil bli enda viktigere i tiden framover. Det kan gjøre samfunnet mer demokratisk, ifølge professor Kjell Lars Berge.

For femte år på rad er Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO rangert som et av de 50 beste universitetsmiljøene i verden på sitt felt.

- Det norske samfunnet trenger kompetansen til våre forskere og studenter, både i arbeidslivet, i den offentlige debatten og i skolen. Norge trenger derfor en tydelig satsing på de humanistiske fagene, sier dekan Arne Bugge Amundsen.

Gravhaugar kan like gjerne markere grava til eit hus som til eit menneske, meiner arkeolog Marianne Hem Eriksen.

Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion (RITMO) får status som Senter for fremragende forskning. – Dette er en helt utrolig mulighet, jubler senterlederne Anne Danielsen og Alexander Refsum Jensenius.

I over 70 år har sju ulike land, blant annet Norge, krevd suverenitet over deler av Antarktis. Men er kravene legitime? Nå skal en gruppe filosofer vurdere saken.

I årevis skapte Hilde Henriksen Waage røre i den offentlige debatten om norsk midtøstenpolitikk. I dag er de fleste enige i det mange før mente var kontroversielle forskningsresultater.

Nye medier er langt fra så farlige for barn som vi ofte tror, viser Elisabeth Staksruds forskning. Hun har bidratt til å endre EUs policy på området, og med det hverdagspraksisen i millioner av europeiske hjem.

Verktøy utviklet av forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse brukes i kartlegging av språkferdigheter hos barn og i undersøkelse og behandling av afasi i hele Norge.

Bevæpnet med Kants filosofi har professor Camilla Serck-Hanssen banket gjennom en avgjørende vending i Det norske forsvarets kriterier for utdelingen av medaljen Såret i strid: nå kan også de som har fått psykiske skader motta den.

Med boka Reisen til Hitler har litteraturviteren Tore Rem bidratt sterkt til å endre den norske offentlighetens syn på Knut Hamsun.

Historien om Kjell Lars Berges samfunnsbidrag dreier seg om skriving og skrivingens muligheter.

Instituttleiar Arne H. Krumsvik i samtalar om media og samfunn med tilsette og gjestar ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), Humanistisk fakultet (HF), Universitetet i Oslo (UiO

Vi tar en langhelg til sol og varme og forsikrer oss selv om at vårt bidrag til klimaendringene er forsvinnende lite. Filosof Arne Johan Vetlesen mener at det er på tide å skifte perspektiv.

Utlendinger som ikke kan et ord norsk kan nå få lære det grunnleggende i et gratis nettkurs fra språkeksperter ved Universitetet i Oslo.

– Dette instituttet representerer noe verdifullt i norsk akademia, sier Prescott. Han vil bygge videre på arven fra Turid Karlsen Seim som ledet instituttet fra 2007 til 2015.

I konkurransen om fri prosjektstøtte fra Forskningsrådet (FRIPRO) har en rekke søknader fra forskere ved Det humanistiske fakultet vunnet fram. Ti ulike prosjekter får til sammen 60 millioner kroner. 

– Vi som bor i verdens rikeste og lykkeligste land, har mange grunner til skyldfølelse i møte med andres fattigdom og nød, sier Elisabeth Oxfeldt. Hun leder et stort forskningsprosjekt som viser at skandinavisk skyldfølelse kan være av det gode.

Det oljesvarte Midtausten har begynt å tenke grønt. Det kan på sikt gjere regionen sine autoritære regime meir demokratiske, ifølgje forskarane Brynjar Lia og Jon Nordenson.

Etikk har lenge vore oversett i litteraturdebatten, men romanar som ligg tett opp til røynda tvingar temaet fram, ifølgje litteraturprofessor Jakob Lothe.