Ida Tolgensbakk har skrevet en kulturhistorisk doktorgrad om hvordan unge svenske arbeidsmigranter i Oslo blir forstått, og hvordan de opplever seg selv i Norge og det norske.
Guro Nore Fløgstad har forsket på romanske språk og viser at visse typer språklig endring er langt mindre forutsigbare enn antatt.
Rana Issa har forsket på hvordan moderne oversettelser av bibelen i Beirut har påvirket hele det arabiske språket.
Opplevelsen av å høre til i en nasjonal kultur følger ikke nødvendigvis bestemte mønstre. Annika B. Myhr har forsket på hvordan identitet er fremstilt i migrasjonslitteraturen.
Boken «The Media Welfare State: Nordic Media in the Digital Era» utforsker hvordan de nordiske landenes medieindustri skiller seg fra resten av verden.
I klassisk armensk språk har z- en spesiell funksjon, som Angelika Müth viser i sin avhandling om hvordan bestemthet og ubestemthet kodes i språk.
Etablerte sannheter om vikingene blir utfordret i boken Viking Worlds, som gir ny innsikt i teknologi, samfunn og mentalitet i vikingenes verden.
Johan Schimanski og Ulrike Spring skriver i Passagiere des Eises om den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen (1872-1874) som fikk stor oppmerksomhet i hele Europa.
Austnorske 1700-talsbønder var ikkje så lokale, bondske eller nasjonale i klesvegen som mange har trudd, fortel avhandlinga til Bjørn Sverre Hol Haugen.
Forskning på normal språkkompetanse og språkbruk kommer til nytte for de som arbeider med personer med språkvansker.
Bokbransjen i Norge blir kritisert for maktmisbruk og sendrektighet i overgangen til digitale produkter. Terje Colbjørnsen har undersøkt hvordan forlag arbeider med digitalisering og innovasjon.
Ytringsfriheten har ikke så dype røtter i Norge som vi kanskje tror. Mesteparten av historisk tid var preget av sensur. Ny forskning viser hvor gjennomregulert og overvåket offentlige ytringer var i Danmark-Norge, fra 1536 til 1814.
Avhandlinga til Ronny Spaans om Amsterdam-diktaren Joannes Six van Chandelier gjev ny historisk innsikt i den nederlandske republikken – den største handelsmakta i Europa på 1600-talet.
Fører overvåking til mindre terror? Overskuer vi konsekvensene av å bruke dagens overvåkingsteknologi? En ny bok tematiserer overvåking som terrorforebyggende tiltak.
Lussinatt 13. desember markerte starten på jula i Norden. Da skulle tresking og spinning være unnagjort og brygging og baking være i gang.
– Vårt felles minne har blitt elektroniske begivenheter, avhengige av konstant oppdatering og overføring, sier Ina Blom, professor i kunsthistorie. Det forandrer våre ideer om hva samfunn er.
Forfatterne av boken Writing Democracy løfter frem den norske grunnloven som et skriftstykke av eksepsjonell betydning. Blir dette den internasjonale håndboken når nye grunnlovstekster skal skrives?
Steile fronter i norsk innvandringsdebatt gjør at folk kvier seg for å delta. Det preger debatten, og kanskje også politikken, tror medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud.
Nordmenn har lært mer av Spania enn vi aner. Knut Aukrust og Dorte Skulstad har avdekket ni fortellinger om nordmenn i Spania fra vikingtiden til i dag.
Norge har et svært avansert musikkmarked der nesten 80 prosent av musikkomsetningen stammer fra digitale kilder. Musikkforskere ser at dette påvirker både musikken, musikkproduksjonen og lytterne.
I romersk Egypt ble 14 år gamle gutter meldt inn i en ungdomsorganisasjon for å lære seg å bli gode borgere.
Den gresk-romerske antikken preger forsatt vår tid og våre forstillinger om språk og samfunn. I sin nye bok gir Knut Ødegård leserne et oppdatert bilde av denne perioden.
Henrik Ibsen er oversatt på nytt for britiske Penguin Classics. Litteraturforskere lover et mer oppdatert og etterrettelig bokverk enn det som ble gitt ut for over 50 år siden.
Professor i lingvistikk Monika Schmid kritiserer vestlige myndigheters bruk av språkanalyser til å avgjøre asylsøkeres opprinnelsessted. Hun mener det ikke er mulig å avgjøre hvilken opprinnelse en person har bare ved å analysere språket.
Kan en litteraturforsker lese hundretusen tekster? Ja, ved bruk av digitale verktøy. Digital humaniora tar forskningen fort framover. Digitale verktøy endrer både hva det forskes på og hvordan.
