Kirstine Møller er gjesteforsker ved HEI i perioden mars – mai 2024. Hun er ph.d. kandidat ved Memorial University of Newfoundland og Ilisimatusarfik, Grønlands Universitet. Selv er hun fra Sisimiut og skriver om koloniale kulturmøter i Grønland fra 1731 til 1900.
Kirstines forskning retter fokus mot Inuitters daglige liv og hvordan det endret seg i perioden med de danske koloniene og adkomsten av den herrnhutiske brødremenigheten. Hun er historisk arkeolog, men med en bachelor i forhistorisk arkeologi fra Universitetet i København, og en master i Sustainable Heritage Management fra Universitetet i Aarhus og et Erasmus opphold i England har hun en bred kunnskapsbakgrunn innen arkeologi og kulturarv.
Hva arbeider du med akkurat nå for tiden?
- Akkurat nå forsøker jeg å finne svaret på hvorfor så få europeiske eller nordiske arkeologer arbeider med kolonitiden i Grønland. Det er jo en periode det burde være stor interesse for både i Norge og i Danmark, fordi de var i union under kolonitiden. Så jeg har arbeidet med begrepet «colonial amnesia». Jeg tror det er en av årsakene til hvorfor så få arbeider med perioden, og det handler om at som nasjoner er man ikke så glad i å tenke på seg selv som koloniserende. Så en av måtene man kanskje kan unngå å arbeide med den skyldfølelsen, selv om den ikke skal være det, er at man bare glemmer at det har skjedd.
At forskningen hun gjør ikke handler om at noen skal føle på skyld eller ansvar, er viktig å poengtere. Det handler imidlertid mer om historien om hva som knytter oss sammen og hvordan man kan jobbe mot mer samarbeid og forståelse.
Som nyinnflyttet til Oslo var Kirstine positiv til muligheten om å være på IAKH som gjesteforsker. Hun skal være her mens hun skriver ferdig sin ph.d. og gleder seg til å bli bedre kjent med både instituttet og hovedstaden:
- Jeg er så heldig å ha blitt tilbudt å sitte her i et arkeologisk miljø og arbeide - det har jeg savnet veldig mye [...] Det er veldig spennende å være et sted med fokus på eldre tids arkeologi, fordi jeg har arbeidet mest med historisk arkeologi de siste årene. Så det føles litt som å «komme tilbake til røttene». Men det er også litt spennende her, fordi Oslo har både universitetet, men også Kulturhistorisk museum med en arktisk samling fra Grønland, som jeg gjerne vil bli bedre kjent med.
Selv om hun ikke kjenner norsk arkeologi så godt enda, trives hun også på instituttet:
- Jeg føler meg veldig velkommen. Å få en introduksjon til alle dere her, den forskning som foregår, og å få lov til å finne ut av hvordan jeg selv kan bli en del av miljøet - selv om min profil er ganske annerledes.
En «annen» profil er imidlertid velkommen hos HEI, som ønsker å styrke kulturarvsstudier og engasjere til diskusjoner innen et bredt spekter av temaer på kulturarvsfeltet, gjennom blant annet å samarbeide med kulturarvssektoren og utforme nye undervisningsmodeller. Kirstine forteller at selv om hun liker forskning veldig mye, synes hun formidling faktisk er viktigst:
- det å kunne snakke om forskning og undervise er noe jeg synes er veldig spennende. For meg er forskning viktigst når man deler den.
Med det gikk vi til slutt over til å snakke om studentene på instituttet. Ved spørsmål om hun har noen råd til aspirerende forskere, eller studenter som kanskje står på tampen til å velge tema for bachelor eller master sier hun:
- Mitt tips er å være nysgjerrig! Og å være nysgjerrig på teorier fra ulike disipliner. Finne ut av hva du er enig i og hvorfor og å prøve å bygge din egen teoretiske basis. Når det kommer til å forstå fortiden, er det like mange forskjellige mennesker i fortiden som det er forskjellige mennesker i dag og jeg tror at vi vinner mye forskningsmessig når vi kikker på fortiden med ulike briller.
Ved spørsmål på om hun har noen øvrige tips til studenter som står på terskelen til arbeidslivet, er hun tydelig:
- Don’t give up! Neida, men jeg følte selv da jeg var student at jeg hadde det veldig travelt. Som om man ikke hadde tid nok - men man har tid. Jo mer erfaring vi får fra ulike deler av livet, jo mer interessant blir det vi gjør, tror jeg. Jeg tror ikke jeg kunne ha gjort den forskning jeg gjør nå hvis jeg hadde gjort det da jeg var i 20-årene, så jeg tror egentlig bare man skal ta seg tid til å finne ut av hvordan man selv syns verden henger sammen.