Forskriftens formål er å "fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned og hindre nye digitale barrierer og hindre diskriminering" (§1).
Kravene (i kortversjon) er at alt publisert innhold på nettsteder og applikasjoner rettet mot brukere i Norge skal være universelt utformet, det vil si kunne benyttes av «flest mulig». FNs Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som er mindre juridisk orientert og mer rettet mot faglig arbeid, sier at innholdet skal kunne “brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing”.
De nye kravene gjelder fra 1. februar 2023.
Eksempler på nettløsninger (nettsteder) er Vortex (intranett, ekstranett), Canvas og Inspera.
Med innhold menes redskaper "som kan brukes i det pedagogiske arbeidet, og som er utviklet med hensikt å støtte læringsaktiviteter." (§3e). For vår del vil det si nettsider, filer, oppgaver, kunngjøringer, og så videre.
Det spiller ingen rolle om innholdet er åpent eller bak innlogging. Det avgjørende er at den potensielle brukergruppen (for eksempel studenter) er en større, ikke-avgrenset gruppe, og at gruppen har lesetilgang til innholdet. For et ekstranett (Vortex, Canvas, Inspera) holder det at "utvalgte tredjeparter har adgang til avgrenset innhold" (§3j). Dermed gjelder kravene også for tidligere Canvas-rom (Canvas-rom stenges automatisk for skrivetilgang etter hvert semester, men forblir publiserte rom med lesetilgang i fem år).
Det finnes noen unntak definert i forskriften (§4c). Eksempler er
- dokumenter som ikke er HTML som er publisert før 1. februar 2022.
- Kart og karttjenester.
- nettsteder som kvalifiserer som arkiver, det vil si ikke oppdatert med nytt innhold eller redigert etter 1. februar 2022, for eksempel (sannsynligvis) gamle Canvas-rom fra før denne datoen.
- løsninger som kun brukes av ansatte til å utføre arbeid.
En fin bakgrunnsartikkel om universell utforming finnes ellers i Store norske leksikon. Se universell utforming (snl)