Denne avhandlingen er en sammenlignende studie av hvordan tre fascistpartier i Skandinavia framstilte forspillet til 9. april 1940. Partiene kommer fra tre forskjellige land: Nasjonal Samling (forkortet NS, Norge), Danmarks Nationalsocialististiske Arbejderparti (forkortet DNSAP, Danmark) og Svensksocialistisk Samling (forkortet SSS, Sverige). Hensikten med studien er å finne ut hvordan disse tre partiene framstilte forspillet til 9. april 1940, hvilke forskjeller og likheter som eksisterte mellom framstillingene, og dessuten forsøke å forklare hvorfor disse forskjellene og likhetene oppstod. Avhandlingen består av fire deler.
I første del gjennomgås Nasjonal Samling syn på forspillet til 9. april 1940. Nasjonal Samling var svært opptatt av forspillet til 9. april 1940, og særlig i perioden fram til den tyske invasjon av Sovjetunionen den 22. juni 1941. I partiet var det delte meninger om forspillet, blant annet om hvorvidt Storbritannia eller Nygaardsvold-regjeringen hadde hovedskylden for den tyske invasjonen. Partiets argumentasjon var dels drevet av folkerettslige argumenter forfattet av juristen Herman Harris Aall, som i perioden 1943-1945 ledet en egen granskningskommisjon som undersøkte den norske regjeringens nøytralitetspolitikk under forspillet til 9. april 1940. Kommisjonen kom ikke fram til noe resultat.
I del 2 gjennomgås hvordan DNSAP framstilte forspillet til 9. april. Dette partiet var også opptatt av forspillet til 9. april 1940. Høsten 1940 forsøkte DNSAP å tvinge Stauningregjeringen til å gå av i en propagandakampanje hvor partiet kritiserte regjeringens framferd under forspillet til 9. april 1940. Tyske myndigheter hadde imidlertid ingen interesse i å danne en DNSAP-regjering, og grep derfor inn for å stanse propagandakampanjen. I del 3 gjennomgås SSS’ syn på forspillet. Det svenske parti var mindre opptatt av forspillet enn de to søsterpartiene, blant annet fordi forspillet havnet i skyggen av Vinterkrigen. SSS hevdet likevel at det var Vestmaktene som var aggressoren under forspillet, og at det var den britiske mineleggingen den 8. april 1940 som forårsaket den tyske invasjon dagen etter.
I siste del gjøres en sammenligning av de tre framstillingene, og jeg forsøker å forklare forskjellene og likhetene mellom de tre partienes syn på forspillet til 9. april 1940. Hovedkonklusjonen er at det var mange likheter mellom de tre partienes syn på forspillet, noe som blant annet skyldtes at alle tre partiene hadde et felles verdenssyn: De var positivt innstilt 4 av 564 til Tyskland, og negativt innstilt til Storbritannia. Ut fra sammenligningen er det sannsynlig at den danske bevegelse kopierte propagandaframstillingen til det norske parti. En del av forklaringen på både likheter og forskjeller i framstillingene lå i kontekstuelle faktorer, som at de britisk-franske landgangsplanene var rettet mot Norge og Sverige, ikke mot Danmark. Det spilte selvsagt også en rolle at de tre partiene opererte i forskjellige samfunn: NS og DNSAP under tysk okkupasjon, SSS i det frie Sverige.
Prøveforelesning
Selvvalgt emne: Historieskrivningen om forspillet til 9. april 1940"
Tid og sted: Torsdag 27.juni, kl. 15, Sophus Bugges hus, Auditorium 2
Oppgitt emne: «Fascisme, nasjonalsosialisme eller ultranasjonalisme? Den generiske fascismedefinisjonens fortrinn og utfordringer»
Tid og sted: Fredag 28.juni, 10.15, Sophus Bugges hus, Auditorium 2
Prøveforelseningen er åpen for publikum.
Bedømmelseskomité
- Førsteamanuensis Henrik Rosengren, Lunds universitet (førstepponent)
- Forsker Kjetil Braut Simonsen, Jødisk museum (andreopponent)
- Førsteamanuensis Elisabetta Cassina Wolff, University of Oslo (committee administrator)
Disputasleder
- Professor Eirinn Larsen