Aktuelle forskningssaker

I en tid med høy spenning mellom Russland og Vesten har vi fortsatt nytte av prinsippet om balanse mellom avskrekking og beroligelse, mener forsker James Cameron.  

Dagens konflikter varer dobbelt så lenge som for bare få år siden.

Før kommunevalget i 1916 fikk Karoline Emilie Larsen brev fra Folkeregisteret med følgende beskjed: «Deres stemmeret vil bli suspendert».

Under byggingen av Suezkanalen reiste folk fra Europa til Egypt på jakt etter arbeid. Historiker Lucia Carminati mener at deres historier er et viktig korrektiv til hvordan vi tenker om innvandrere i dag. 

I en ny utstilling viser arkeolog Vibeke M. Viestad hvordan vi kan bruke sanfolkets klesdrakter til å tolke den verdenskjente bergkunsten deres på nye måter. 

Under andre verdenskrig håpet Stortingets presidentskap på en avtale med Nazi-Tyskland. Nå har historiker Øystein Sørensen prøvd å forstå hvorfor.

PODKAST: Snart ett år inn i Putins krig markeres 100 år siden Sovjetunionen ble opprettet. Presidenten kaller valgene Lenin tok den gang en tidsinnstilt bombe.

PODKAST: Syria har havnet i skyggen av krigen i Ukraina. Hva skjer i det krigsherjede landet, og hvem skal ta ansvar for gjenoppbygging? Hør Hilde Henriksen Waage og Kristin Solberg i Universitetsplassen. 

Mot slutten av vikingtiden ble det anlagt en grav som ligner veldig på én av romertidens mest spektakulære graver i Norge. 

PODKAST: I 1972 etablerte Norge et statlig oljeselskap. Hvilke interesser har Statoil – i dag Equinor – tjent, og hvem har makten i norsk oljepolitikk?

Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.

Både Nasjonal samling og dagens nynazister viser til en krigersk urnordisk fortid. Dette er selektiv historiefortelling som støtter deres ideologiske prosjekter, forteller forskere ved UiO. 

Det er klare paralleller mellom den demokratiske forvitringen vi ser i dag, og fascistene og nazistenes skjebnesvangre maktovertagelse på 1930-tallet, påpeker historiker ved UiO.

Om musea og kulturarvsektoren vil vere relevante for ungdom i dag, må ein bort frå gamle kategoriar om kva og kven som er norsk, argumenterer arkeolog i ny doktorgradsavhandling.

I 1900-tallets Paris laget verdens fremste designere eksklusiv mote beskyttet av opphavsrett, mens New York kopierte og produserte klær for massene. 

Hvordan er det blitt slik at vi lever i et av verdens rikeste land? Landets fremste økonomiske historikere svarer, i den UiO-produserte radioserien «Norges vei til rikdom».

UiO:Norden-forskningsprosjektet Nordic Branding har lansert ny blogg i sammenheng med formidlingsplanen i dets siste offisielle år. Nordic Branding er et interdisiplinært forskningsprosjekt som utforsker Norden og de nordiske landene som merkevare.

Vår naturlige sårbarhet som art gjør at vi ikke kan overleve uten å forandre omgivelsene våre.  

Retten til å forsvare seg foran en dommer er bare et av de mange juridiske prinsippene vi har med oss fra middelalderens kirkerett.

Kulde og regn utløste en av tidenes største sultkatastrofer i Europa. Men da folk sultet i den lille istiden, var det like mye en menneskeskapt krise.

Strandsøppel kan fortelle framtidas generasjoner om hvordan vi lever i dag. Arkeolog mener det setter vår forståelse av kulturarv på prøve.

Den norske velferdsinstitusjonen er ikke så norsk som mange tror.

Koronahåndteringen slår sprekker i bildet av et enhetlig Norden. Hvor solid er det nordiske samarbeidet i dag? 

Det sier UiO-forsker Daniel Maul som har skrevet bok om ILOs første 100 år, og mener organisasjonens historiske budskap om å se sosiale og politiske rettigheter i sammenheng, er like aktuelt i dag.

Det hevder historieprofessor ved UiO, Véronique Pouillard. Nå får hun 18,7 millioner kroner av EU for å forske på utviklingen av moderne opphavsrett i kreative bransjer som mote og musikk.