Irland gjennomlevde i tidsperioden 600-900 en gullalder både kulturelt, politisk økonomisk. De keltiske stormennenes klesdrakt med kapper festet med rikt dekorerte ringspenner understreket deres autoritet. I deres samfunn var dette utstyret en måte å skape nye allianseformer på som maktgrunnlag for den politiske eliten.
- Kappespennene var viktige statussymboler for ulike irske kongsdynastier, som gjerne lå i strid med hverandre, sier Zanette Glørstad, ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UiO.
Ideen om et samlet rike
Ifølge arkeologen var Harald Hårfagre (ca. 848–933) og hans sønner Eirik Blodøks og Håkon den gode, blant dem som så til Irland for nye tanker og ideer om makt.
I løpet av denne perioden etablerte også vikingene en rekke riker på den irske øya, deriblant Dublin. På samme tid oppsto også en større interesse for å samle Norge i større regimer. Glørstad mener at man ved å følge ringspennenes vei fra Irland til Norge kan se hvordan datidens norske maktelite ble influert av irsk-kelternes maktstrukturer.
10. november disputerer hun med avhandlingen «Ringspennen og kappen. Kulturelle møter, politiske symboler og sentraliseringsprosesser i Norge ca. 800-950". Glørstad forteller at det er gjort mange studier av smykker og våpen fra denne perioden, men ikke like mange av ringspenner.
Til Norge
- På grunnlag av arkeologiske funn vet vi at vikingene tok med seg ringspenner fra Irland til Norge. At smykkene er fra nettopp Irland kan man se på den typisk kristne symbolikken i ornamentikken og fordi det er funnet mange slike spenner der også. Mange av de norske spennene er nærmest identiske med de irske. Noen er så like at at de trolig har vært laget av samme håndtverker, forteller Glørstad.
Norge ble som kjent ikke offisielt kristnet før i år 1030.
Zanette Glørstad forteller at ringspennene ble et maktsymbol. (Foto: Annica Thomsson)
Idag er kappene av ull forlengst forsvunnet. Ringspenner er det derimot gjort mange funn av her til lands. Flere av gjenstandene er utstilt på Kulturhistorisk museum i Oslo, hvor Glørstad til daglig også arbeider.
- De tidligste funnene av ringspenner er fra kvinnegraver mellom 800-850 – kanskje fordi vikingene til å begynne med ikke forholdt seg til symbolikken rundt dem men ga dem til koner og kjærester, sier hun.
Siden tyder andre funn på at norske håndverkere selv begynte å lage spennene, men da i bronse med tinn- eller sølvtrekk og med ornamentikk i den mer særnorske borrestilen. Slike bronsespenner er funnet i godt utstyrte mannsgraver fra ca. 850.
Store sølvspenner
På verdiene som ellers er blitt lagt i disse gravene å dømme, dreier det seg om mektige menn, forteller hun. Størrelsen og utformingen vitner om at dette var smykker som kun ble brukt under spesielle omstendigheter - nærmest som detaljer på en paradeuniform.
Glørstad mener dette tyder på at også den norske eliten etterhvert begynte å bruke ringspenner som tegn på hvor de var plassert innenfor et organisert maktsystem, sier Glørstad.
Harald Hårfagre var som kjent den første kongen som styrte over hele Norge.
- Man har lenge ment at Harald Hårfagre må ha forsøkt å befeste makten gjennom økonomiske, militære og administrative tiltak. Den bevisste overføringen av irske statussymboler kan tyde på at makt på denne tiden også ble befestet gjennom innføring av nye ideologiske og rituelle elementer.
Ny forståelse av sølvdepoter
- Rundt år 900 dukker ringspennene i sølv opp i såkalte sølvdepoter – et av de mest mystiske fenomenene fra norsk vikingtid.
Ringspenne fra Hatteberg, Kvinnherad i Hordaland. Fra et edelmetalldepot. Spennen er av sølv, med forgylte partier. Ettersom det er funnet en armring av gull her kalles det formelt ikke et sølvdepot - men et edelmetalldepot.
- Sølvdepotene inneholder mange forskjellig type sølv men tre ting er nesten alltid med – halsring, armring og ringspenne. Tidligere har det vært en vanlig tolkning at sølvdepotene var verdier som ble nedgravd i jorda for å gjemmes til senere bruk.
- Spørsmålet man etterhvert har stilt seg er hvorfor så mange skal ha "glemt" å ta det opp. Og hvorfor er det bare visse typer gjenstander i depotene – ikke alle mulige sølvgjenstander, spør Glørstad.
Hun forteller at sølvdepoteter gjerne blir funnet i overgangssonen mellom ulike landskaper eller folkegrupper, og at nedgravingen kan ha hatt en mer rituell form enn vi tidligere har antatt, kanskje som et offer, en revirmarkering eller en mytisk markering.
- Mye taler for at meningen med å grave ned sølvgjenstandene ikke var å etablere en hemmelig «bank» men en måte for maktpersoner å legge fra seg statusen sin i overgangen fra en samfunnsrolle til en annen eller for å markere sin tilhørighet og historie i landskapet, sier Zanette Glørstad.