I foredraget forteller Enebakk blant annet hvorfor etableringen av et astronomisk observatorium i Christiania var så sentralt for nasjonalbyggingen. Han forteller også om hvordan fastsettelsen av tid og rom gjennom praktisk astronomi ikke bare var viktig for et norsk universitet, men også løsrivelsen fra Danmark, deltakelsen i den moderne tidsalder og i foreløpig siste instans - globaliseringen.
Nasjonens behov for utdanning
- I 1800-tallets Norge var behovet for høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner nært knyttet til etableringen av Norge som en egen nasjon. Landet hadde behov for utdannede mennesker av alle slag, blant annet til å bemanne den nye embetsmannsstaten med prester, jurister og leger, sier Enebakk.
- Idag tenker vel folk flest at universitetet - Det kongelige Frederiks universitet som det het mellom 1811 og 1939 - holdt til i de velkjente historiske lokalene i Karl Johans gate. Disse ble imidlertid påbegynt først i 1841, så i den første perioden leide universitetet bare noen enkle lokaler Kvadraturen. Samtidig pågikk arbeidet med å etablere et astronomisk observatorium. En av foregangsmennene var den sentrale astronomen og matematikeren Christopher Hansteen (1784-1883).
Tidsmåling etter stjernene
Idag kan vi lett finne vår posisjon i tid og rom ved hjelp av en mobiltelefon, forteller Enebakk. Tiden er fastsatt i forhold til Greenwich Mean Time (GMT), mens våre koordinater blir definert ved hjelp av et såkalt Global Positioning System (GPS). Først i 1884 vedtok man dette systemet og at verdens nullmeredian skulle gå gjennom observatoriet ved Greenwich utenfor London. Før den tid, måtte Hansteen og andre som ville følge med på tiden eller vite nøyaktig hvor de befant seg, beregne dette i forhold til et lokalt eller nasjonalt observatorium hvor man med høy presisjon kunne bestemme posisjon eller måle tiden direkte etter stjernene.
- Å kunne fastsette tid og rom nøyaktig er nødvendig for samtidighet og samhandling både nasjonalt og internasjonalt. Et observatorium var derfor avgjørende for etableringen av universitetet, for den nye nasjonen, og for internasjonalt samarbeid både innen handel og vitenskap, sier Enebakk.
Laget rutetabeller
- Før tiden gradvis og møysommelig ble samordnet, beregnet man hva klokken var basert på lokale observasjoner. Tiden var altså litt forskjellig alt etter hvor du befant deg. Dette gjorde en rekke samfunnsfunksjoner svært vanskelige.
- Utover 1800-tallet begynte man for eksempel å lage rutetabeller for tog og skip. Skulle det gå tog i rute mellom Bergen og Christiania, måtte også tiden i de to byene være den samme. Først med togbanen og telegrafen på slutten av 1800-tallet fikk Norge en felles normaltid
Først ved Akershus festning
Det relativt kjente observatoriet som i dag ligger på Solli plass ble ikke påbegynt før i 1830. Man sier ofte at det ligger i hagen til Nasjonalbiblioteket, men egentlig er det omvendt: Biblioteket ble oppført for omtrent 100 år siden på tomten til observatoriet. Universitetets aller første astronomiske observatorium var et lite skur på utsiden av muren rundt Akershus festning, sier han.
I forelesningen vil Enebakk også fortelle om de ulike diskusjonene om hvor universitetet skulle ligge, hvilke fag som skulle vektlegges og om personene om gjorde etableringen mulig. Flere av disse universitetsprofessorene var samtidig sentrale frimurere, noe som reiser interessante spørsmål om forholdet mellom vitenskap og religion – mellom nasjonsbygging, vitenskapsdyrking og frimureri.
Vitenskapsdyrkere, nasjonsbyggere og frimurere i Christiania tidlig på 1800-tallet