(Forsidefoto: Historisk museum, hengekar fra Østenrød, Våler, Østfold.© Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo / Eirik Irgens Johnsen)
Norge er rikt på mineraler. Malmen i fjellet har i løpet av de siste 500 åra gitt arbeid i gruvene, etablering av nye byer og lokalsamfunn - og store rikdommer.
Utvinning av kobbermalm var lenge en viktig industri. Fra slutten av 1400-tallet og framover ble det etablert en rekke kobbergruver over hele landet, med Røros som det kanskje mest kjente gruvestedet.
Men kan våre forfedre og -mødre også ha hentet ut ressurser til metallproduksjon fra fjellet for allerede 3500 år siden?
Omstridt syn
Det mener arkeolog Anne Lene Melheim, som utfordrer det etablerte synet på norsk bronsealder. Synspunktet er omstridt, men kan forandre vår oppfatning av norsk forhistorie.
- Selv om vi ikke nødvendigvis snakker om storskalaproduksjon, mener jeg at dette endrer bildet av bronsealderen i Norge radikalt, sier Melheim til forskning.no.
Viktigste vare
I den nordiske bronsealderen, perioden mellom år 1700 og 500 før vår tidsregning, var bronse det viktigste metallet. Bronse lages av kobber legert med grunnstoffene tinn eller arsen. Kobber kunne også brukes alene.
I Norden er det særlig i Danmark det er gjort storslåtte funn av våpen, smykker og redskaper i bronse. Danmark var et senter i bronsealderens Europa, mens Norge har vært regnet som en utkant.
Det er enighet om at folk i Norge også hadde teknologi og kunnskap til å smelte bronse og støpe redskaper og smykker. Men måtte råvarene importeres fra Alpene, De britiske øyer eller andre steder der det er kjent at det fantes gruvedrift?
Eller hentet bronsealder-nordmennene også selve kobbermalmen ut fra fjellet?