– En viktig grunn til at den militante islamistiske terroren er så bærekraftig, er den globale forankringen i mange ulike væpnede konflikter.
Det sier Petter Nesser. Han har siden 2004 forsket på militant islamisme i Vest-Europa og radikaliseringsprosesser innenfor ekstremistgrupper og terrornettverk.
I sin ferske doktoravhandling har han studert framveksten av militant islamisme i Vest-Europa fra 1990-tallet til i dag.
– Konklusjonen er at den islamistiske terroraktiviteten i Europa i all hovedsak kan tilskrives transnasjonale nettverk av jihadistveteraner. Disse har forbindelser til al-Qaida og opprørsgrupper i muslimske land, sier han.
Selv om nettverket i dag har tråder over hele verden, ligger de historiske røttene i krigen mot Sovjetunionen i Afghanistan på 1980-tallet.
Åpne kilder
Nesser har brukt mange og ulike kilder. Blant annet arabisk og vestlig media, rettsdokumenter og nettsteder drevet av militante islamister. Gjennom disse viser han hvor gjerningsmennene kommer fra, hvordan de fant sammen og planla terroraksjonene.
– Selv om terrornettverk opererer i hemmelighet, har jeg i størst mulig grad basert studien på allment tilgjengelige kilder. Dette er viktig i forhold til etterprøvbarhet og det å kunne publisere funnene, forteller han.
Motstandsdyktig celler
Verden har sett terrorgrupper komme og forsvinne. Innen terrorismeforskningen finnes syklusteorier om at slike grupper har en avgrenset levetid.
Når det gjelder Al Qaida og jihadismen er det, i følge forskeren, likevel vanskelig å se at fenomenet blir borte i overskuelig framtid.
I avhandlingen "Jihad in Europe. Patterns in Islamist terrorist cell formation and behaviour, 1995-2010", har Petter Nesser sett på islamister i Europa (Foto: Annica Thomsson)
– Det at bevegelsen er global og appellerer til så mange forskjellige grupper, gjør den spesielt motstandsdyktig, sier Nesser.
Nessers belyser hvordan en terrorcelle blir til, blant annet gjennom de viktigste islamistiske terrorplanene som er blitt avslørt eller gjennomført i Europa. Han påpeker at det finnes flere veier inn i terrornettverk. Jihadister blir til av ulike grunner.
Ulike profiler
– Drivkraften bak terroraktiviteten er en kombinasjon av politisk antipati mot Vesten og religiøs overbevisning.
Nesser mener entreprenørene, de som etablerer og leder terrorcellene, ofte er motivert av politikk og religiøs ideologi. Andre medlemmer av terrorceller blir ofte med som følge av sosial misnøye eller uheldige omstendigheter.
– Ofte har de kommet i kontakt med ekstreme voldelige miljøer gjennom bekjentskaper, sier han.
Han mener denne kunnskapen også understreker betydningen av målrettede og tilpassede tiltak i forebygging og bekjempelse av terrornettverk.
– Innvandrerungdom og konvertitter verves ut fra budskapet om at Vesten truer islam, ofte med henvising til symbolsaker som Irak-krigen og Mohammed-karikaturene.
Muhammed-filmen mobiliserer
Nesser mener de siste reaksjonene på Mohammed-filmen ligner situasjonen som oppstod etter publiseringen av karikaturtegningene i 2005.
– Protestene mot trykkingen av karikaturene var først et spontant folkelig uttrykk, sier han.
Militante islamister brukte dette sinnet for å egge til opprør. Han mener det som skjedde viser hvordan saken egner seg til å mobilisere.
– Militante grupperinger som al-Qaida bruker det faktum at muslimer er så glade i profeten sin til å rekruttere og radikalisere tilhengere.
Nesser sier de militante gruppene også viser til gamle religiøse tekster som foreskriver drap på den som fornærmer Profeten.
– Selv om vi først og fremst har sett massedemonstrasjoner den siste tida, viser angrepet på amerikanske diplomater i Libya med all mulig tydelighet at også Mohammed-filmen egner seg til å mobilisere militante islamister på samme måte, sier Petter Nesser.