Robert Marc Friedman har skrevet flere teaterstykker om vitenskap som er satt opp på scener i mange land.
I Berlin blir hans nyeste stykke, et bestillingsverk om Albert Einstein, satt opp i november i anledning 100-årsfeiringen av relativitetsteorien.
Friedmann, som er professor i vitenskapshistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, har alltid vært opptatt av å avmystifisere vitenskap og forskning.
Han ble nominert til formidlingsprisen blant annet fordi han har oppnådd en internasjonalt ledende rolle i anvendelse av drama i formidling av vitenskap. Gjennom sine bøker og teaterstykker klarer han å formidle vitenskap og humanistisk innsikt i naturfag, på tvers av faglige grenser.
– Hvordan var det å få denne prisen?
– Det er selvfølgelig meget hyggelig å få anerkjennelse fra eget universitetet og i mitt nye hjemland. Forskningen og formidlingen min er mye mer kjent i utlandet enn i Norge, så er jeg glad for dette. Jeg har planer om nye forskningsbaserte dramatiseringer, nå om deler av historien til Universitetet i Oslo, og prisen vil bidra til å fullføre disse.
– Hva er årsaken til at du ønsker å vise vitenskap på scenen?
– Det er tre viktige impulser. For det første betrakter jeg dramatisering som en forlengelse av min forskning. Selv etter mange års forskning finnes det alltid flere gåter. Gjennom å skrive for scenen får jeg anledning til å analysere videre hvorfor folk handlet som de gjorde, til å utforske verdier og moralen bak historiske handlinger.
– For det andre er det en morsom og krevende utfordring i det å balansere mellom kunstnerisk spenstighet og intellektuell integritet. Jeg må finne en balanse mellom ønsket om å røre folks følelser og tanker, å få folk til å oppleve spennende forestillinger på teatret, selv om det handler om vitenskap eller historie – og samtidig må jeg som professor være sikker på at jeg kan stå for tolkning og innhold i stykket.
– Den tredje drivkraften er at det ikke finnes noe mer spennende enn å vise en viktig historie foran et publikum som kan oppleve det «live», i felleskap.
– Hvem vil du nå med din innsikt i vitenskapshistorie?
– Et bredt publikum. Alt fra naturvitere og andre akademikere som kan få anledning til å reflektere over verdigrunnlaget i sin virksomhet, til studenter som også gjerne kan tenke litt på vitenskap og historie på nye måter, til et allment publikum som vil se interessant og morsomt teater. Jeg ønsker å utfordre til ny tenkning og håper å bidra til at andre får sans for den rollen følelsene spiller i vitenskapen.
Friedman har formidlet vitenskapshistorie gjennom flere teaterstykker. Remembering Miss Meitner handler om fysikeren Lise Meitner som flyktet fra Berlin i 1938 til Stockholm, der hun som en av verdens ledende kjernefysikere ble behandlet på en nedverdigende måte. Stykket fra 2002 ble sist vist i Sverige i fjor.
Friedman er også i gang med en rekke andre prosjekter utenfor teateret. Blant annet gjør han en historisk undersøkelse av nordlyset – i lys av vitenskap, kultur og politikk – med det klingende prosjektnavnet Making Sense of the Aurora, i samarbeid med Universitetet i Tromsø.
Prisen på 250 000 kroner deles ut på universitetets årsfest i Aulaen 2. september.