Historisk gave til folket

Universitetet i Oslo har laget et nytt nettsted med over 500 artikler om Norges historie fra steinalderen til i dag. Norgeshistorie.no er fritt tilgjengelig – en skattekiste for alle historieinteresserte.

Trollplattformen som slepes forbi Rennesøy ved Stavanger på vei til Nordsjøen. © Pål Christensen/Stavanger Aftenblad

Portalen gir nordmenn mulighet til å fordype seg i artikler om vikingtid og oljealder, historisk festing, fortidige klimakriser, sensur på 1700-tallet og bilkjøring etter krigen. Blant annet.

– Norgeshistorie.no skiller seg fra andre oppslagsverk på nett ved den grundige kvalitetssikringen og ved at ny kunnskap om historiske hendelser blir fortalt med et blikk for helheten, sier Tor Egil Førland, instituttleder ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på Humanistisk fakultet.

Nettstedet ble gitt som julegave fra Universitetet i Oslo til det norske folk.

Norgeshistorie.no

Kan trygt siteres fra

Øystein Idsø Viken har vært fagredaktør for Norgeshistorie.no og er en av de som har jobbet tettest med nettsiden. Han er stolt over at samtlige 500 artikler er godkjent av UiO og dermed trygge å sitere fra.

– Alle artiklene er fagfellevurdert og kan derfor trygt brukes av studenter ved høyskoler og universiteter, elever i videregående skole, og lærere i grunnskole og videregående, sier Viken.

Arbeidsgruppen har hatt søkelys på å kvalitetssikre alle artikler fra starten av, samtidig som man har gjort stoffet tilgjengelig gjennom et lettfattelig språk. Totalt har artikler fra rundt 100 historikere og arkeologer blitt samlet på ett sammenhengende nettsted.

Historie i utvalg

– Nettstedet er ikke altomfattende, men portalen er en inngang til gode historier som øker folks forståelse av betydningen av historiske hendelser og prosesser, sier Viken.

Han håper det vil være en skattekiste for alle historieinteresserte nordmenn. Det samme gjør rektor Ole Petter Ottersen.

– Vi er stolte over å stå bak et slik ambisiøst prosjekt, der oversiktsartikler skaper en fortellende ryggrad i verket. I tillegg er enkelthistorier trukket ut hvor forskere har skrevet om emner med utgangspunkt i sin spisskompetanse, sier Ottersen.

Publisert 1. des. 2015 13:19 - Sist endret 5. jan. 2021 14:37