I 2010 børstet han støv av et gammelt håndskrift med arkivnavnet AM 671 4°, som hadde ligget glemt i et dansk arkiv siden det ble funnet ved det islandske bispesetet Skálholt tidlig på 1700-tallet.
Dermed gikk det mer enn 300 år før noen oppdaget at det faktisk dreide seg om en norsk-islandsk bearbeidelse av den akademiske jusen som blomstret i Bologna på 11- og 1200-tallet.
Kristoffer Vadum har forsket på en av de best bevarte litterære hemmelighetene fra norrøn middelalder.
– Hva er ditt viktigste funn?
– Jeg tror det må være oppdagelsen av en hittil ukjent kirkerettslig avhandling som kan være skrevet i Bergen på 1200-tallet. Det er et funn som ikke bare kaster lys over norsk historie, men som også har internasjonal relevans.
– Hvorfor ville du forske på dette?
– Jeg har lenge vært fascinert av den lærde juridiske kulturen som blomstret ved universitetene i Europa i middelalderen. Så jeg ville undersøke hvordan denne de rettslærde tekstene ble fanget opp og brukt i Norge og på Island.
– Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?
– Forhåpentligvis slår forskningsresultatene hull i en del kildemessige barrierer. På grunn av kildesituasjonen har man ment at det var vanskelig å skrive om dette, men nå blir det forhåpentligvis mulig å nærme seg problemene på en ny måte.