Nær grensen til Botswana, i Shashi-Limpopo-regionen, ligger Mapela, nå et utgravingssted. Ruinene av det som antas å ha vært et blomstrende bysamfunn i en oppsiktsvekkende lang tidsperiode, ble først undersøkt i 1960-årene. Men deretter ble stedet forlatt og glemt av arkeologene, som følge av den politiske utviklingen i landet, daværende Rhodesia.
Inntil juni 2013. Da starter nye utgravinger, ledet av Dr Chirikure fra University of Cape Town. Chirikure og hans team finner et stort område med massive steinmurer, mengder av forstenete dyreekskrementer, keramikk, spinnehjul og tusener av glassperler som vitner om utstrakt handel med andre land, trolig Kina og India. Dateringer tilsier at Mapela har vært et blomstrende samfunn som har eksistert uavbrutt fra år 700 og inn i 1700-tallet.
- Mapela ligger så å si urørt, i et nokså utilgjengelig område, og er på flere måter unik, sier Per Ditlef Fredriksen, førsteamanuensis i arkeologi ved UiO.
Siden juni 2014 har han vært Chirikures samarbeidspartner og leder for forskningsprosjektet som skal grave dypere i Mapelas økologiske historie for å finne ut mer om hvordan mennesker og miljø har påvirket hverandre gjensidig i Shashi-Limpopo-regionen.
Mapela er unik og samtidig en av mange
Økologisk historie tar for seg det komplekse samspillet mellom mennesker og miljø gjennom århundrene.
- Det dreier seg altså ikke bare om hvordan folk har tilpasset seg et endret klima. Det er også slik at urbane samfunn skaper miljøendringer, påpeker Fredriksen.
Den glemte byen Mapela vil bli brukt som case study i prosjektet, men er bare ett av flere urbane historiske samfunn som er funnet i Shashi-Limpopo-regionen. Det er også i denne delen av det sørlige Afrika, at de mer kjente ruinbyene Khami og Great Zimbabwe, begge på UNESCOs verdensarvliste, befinner seg.
- Vi går inn og graver på flere av de enkelte lokalitetene i området for å få større forståelse for utviklingen av alle disse verdensarvstedene. Forholdet mellom dem er nemlig ikke avklart.
Mer opptatt av vanlige folk
Forskerne har inntil nå vært mest opptatt av elitene og elitekulturen som blant annet er blitt avdekket i Great Zimbabwe og i andre av de allerede godt kjente historiske stedene i området. Den vanlige befolkningen er derimot ikke blitt betraktet som like interessant. Inntil nå.
- Vi ønsker å finne ut mer om forholdet mellom den vanlige befolkningen og eliten. Noe av det unike ved Mapela er at denne lokaliteten har spor etter alle tre elitekulturer i området. Den materielle kulturen vitner om det, sier Fredriksen.
Det gjelder smykkene. - Men ikke minst de fantastisk oppbygde steinmurene som er rike på symboler. I Mapela har vi blant annet funnet spor etter Khamis steinmurer.
Trekker inn klimadata på et tidlig tidspunkt
Klima og miljø har også tidligere vært tema og diskutert i forbindelse med urbaniseringen i det sørlige Afrika. Men det nye tverrfaglige prosjektet går flere skritt i en naturvitenskapelig retning, sier Fredriksen.
- Vi trekker blant annet inn klimadata på et tidlig tidspunkt når vi lager problemstillinger. Målet er en dypere innsikt i sammenhengene mellom klima, miljø og sosioøkonomiske og politiske strategier.
Mapela ligger i dag i et lite utviklet og marginalt jordbruksområde, og forskere har antatt at området også tidligere har vært tørt, og at Mapela har vært et distriktssenter av liten betydning. Nye funn tilsier imidlertid det motsatte.
Et samfunn mot alle odds
Mapela må ha vært mye større enn den kjente lokaliteten Mapungubwe, der eliten skal ha holdt til. Kan hende var også klimaet en gang et ganske annet.
- Var Mapela et samfunn som eksisterte mot alle odds?
- Det er et meget interessant spørsmål. For Mapela fortsatte å eksistere i flere hundre år, mens andre samfunn, som Mapungubwe, gikk under. Hvorfor? Det er ett av de spørsmål vi vil forsøke å besvare.
- Vil prosjektet kunne gi ny viten om hvordan samfunn har tilpasset seg klimaendringer?
- Dette er meget komplekst. Men forhåpentligvis vil vi kunne si noe mer om det, ja, sier Fredriksen. Han kan vise til at University of Cape Town er langt framme innen klimaforskning.
- Vi er med i prosjektet for å lære av sør-afrikanerne, og vi har mye å lære av dem, sier han.