«Vi forventer at humanioramiljøene involveres mer i arbeidet med å gjøre norsk skole så god som mulig.» Dette var én av uttalelsene fra kunnskapsministeren da Stortingsmeldingen om humaniora ble lansert i vår.
Selv om meldingen var rettet mot humanioramiljøene, kan nok bestillingens undertekst langt på vei sies treffe universitetssektoren som helhet: det er behov for at skole og universitet kommer nærmere hverandre og at universitetsmiljøene engasjerer seg i hva som skjer i skolen.
Sjelden er avstanden kortere mellom UiOs forskere og lærere i skolen enn på Faglig pedagogisk dag. Men tar universitetet godt nok vare på mulighetene denne dagen byr på?
Snakk med lærerne på forhånd
– Jeg vil anbefale alle institutter å snakke med lærere og spørre dem hva de ønsker å få ut av en slik dag. Man får selvfølgelig mange forskjellige svar, men uten å spørre får man ikke muligheten til å danne seg et bilde av hva som er behovet i skolen. Lærerne som kommer på faglig pedagogisk dag er dedikerte og er her for å utvikle undervisningen sin. Her har universitetet en stor mulighet til å være med å forme innholdet i skolehverdagen, sier Ellen Cathrine Lund.
Lund er faglig leder for UiOs formidlingssatsning, Norgeshistorie.no, og har fem år bak seg som lærer i videregående skole. Hun har hatt regien for historiedelen av Faglig pedagogisk dag i år og har sydd sammen et program som bryter med det som har blitt det vanlige formatet for de fleste instituttene.
– Målet med Faglig pedagogisk dag er å gi lærerne faglig påfyll. Denne gangen hadde vi lyst til å fylle på med mer enn bare historiekunnskap ved å snakke mer om faget i seg selv. Hva vil vi med historiefaget i skolen? Hva kan vi bruke faget til? For å få til dette måtte vi lage et litt annerledes opplegg med større spenn.
Sannhet, teknologiutvikling og globaliseringens utfordringer
Løsningen ble å involvere langt flere av de vitenskapelig ansatte i programmet.
Med 15 korte foredrag, tidsspenn på 250 000 år og tematikk som viser historiefagets dagsrelevans, åpnet programmet opp for store spørsmål – og for å snakke om faget, ikke bare fagstoff.
Klimaendringer, teknologiutvikling, globalisering og strid om hva som er sant – dette er temaer som preger nyhetsbildet, men også temaer som preger historieforskningen.
– Det dagsaktuelle i fortiden viser hvordan faget kan være et verktøy som hjelper oss å tolke verden rundt oss i dag. Men denne siden av faget får for lite plass i skolehverdagen, ifølge Lund.
Må selv bidra for å dempe «universitetssjokket»
– Det er stofftrengsel i læreplanene og målene som handler om refleksjon og forståelse blir ofte nedprioritert. Resultatet for historiefaget sin del er at elevene tror historiekunnskap kun handler om å huske store mengder informasjon og kunne ramse opp hendelser, sier Lund.
Denne måte å nærme seg fagkunnskap på sammenfaller dårlig med hva universitetssektoren ønsker seg av sine studenter. Den legger også tilrette for at elevene som starter på høyere utdanning bli truffet hardt av «universitetssjokket».
– Om vi vil ha studenter som er studieforberedte når de er ferdige med videregående, må universitetssektoren på banen selv med ideer om hvordan dette oppnås. En plass vi kan starte er å diskutere hva vi vil med fagene i skolen – og det kan vi gjøre her på Faglig pedagogisk dag. En annen inngang vi må ta i bruk i større grad er å gjøre universitetsforskningen tilgjengelig for skoleelver.
Tilgjengeliggjør forskningen for skoleelevene
Utenfor auditorium 3 i Sophus Bugges hus deler Norgeshistorie.no-redaksjonen ut lunsj, kaffe og et hefte med tittel «Undervisningsopplegg i historie».
Petter Sauge er en av historielærene som tar imot med glede.
– Jeg er helt fersk og har akkurat kastet meg ut i et vikariat nå i høst. Konkrete innspill og forslag til hvordan man kan lage undervisning er gull for meg, sier Sauge.
Heftet er laget i anledning dagen og undervisningsoppleggene tar alle utgangspunkt i artikler fra Norgeshistorie.no. Nettstedet, som ble lansert i desember 2015 og driftes og videreutvikles av Institutt for arkeologi, konservering og historie, er et konkret eksempel på at det finnes vilje i universitetssektoren til å gjøre forskning tilgjengelig for skoleelever.
Og med gode og stigende besøkstall tyder alt på at nettsatsningen fyller et behov.
– Javisst, er det behov for sånt. Som alle vet er det mye rart på nettet. Å kunne sende elevene til et nettsted med godt innhold du vet fagfolk står bak er betryggende, sier Unni Kurseth.
Kurseth underviser historie på en videregående skole i Bærum og bruker Norgeshistorie.no i sin undervisning. Hun har langt lengre fartstid i læreryrket enn Sauge og dette er heller ikke hennes første gang på Faglig pedagogisk dag.
– Jeg prøver å komme hit hvert år og kommer nok tilbake til neste år, også. Det er et veldig godt tilbud, det finnes ikke noe som ligner,sier Kurseth.
Vil videreutvikle formen
Hva Kurseth, Sauge og andre lærere som kommer til årets store etterutdanningsdag blir tilbudt neste år er ennå ikke fastsatt, men tilbakemeldingene på årets løsning for historiedelen har vært gode.
– Vi ville teste ut denne formen i år og se hvordan den ble mottatt. Tilbakemeldingen har vært svært gode og vi vil videreutvikle den. Og for å gjøre det på en god måte skal vi fortsette å snakke med lærerne og skolene, avslutter Lund.