Funn viser at vikingenes selvforståelse var preget av romertiden

Hunn gravfelt i Østfold er et rikt kulturlandskap med over 145 synlige gravhauger som har et aldersspenn på nesten to tusen år, fra yngre bronsealder, 1100 før vår tidsregning, til slutten av vikingtiden, 1050 år etter vår tidsregning.  

Området består av tre felt, og på Vestfeltet finnes det graver fra romertiden, folkevandringstiden, jernalderen og vikingtiden. Her har forskerne funnet detaljerte likheter mellom to graver som var anlagt med flere hundre års mellomrom. Den eldste graven av de to, er fra romertiden og har fått navnet Stubhøj. Mens graven som ligner på Stubhøj er fra vikingtiden og heter Store Vikingegrav.    

Skiller mellom den nære og den fjerne fortiden 

Julie Lund er førsteamanuensis i arkeologi ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på Universitetet i Oslo. I prosjektet «Using the Past in the Past. Viking Age Scandinavia as a Renaissance?» har hun undersøkt hvordan vikingene knyttet seg til fortiden i forskjellige graver og depoter med gjenstander. Gjennom forskningen har hun funnet ut at forskjellige grupper i vikingtiden referer til ulike fortider. 

– Vikingene brukte fortiden på en mer subtil måte enn det man har trodd. Blant annet skilte de mellom en nær og en fjern fortid. Det vises i kvinnegraver der arvegods som smykker er lagt ned, mens det i andre graver, som for eksempel i Store Vikingegrav er lagt ned gjenstander som kopierer gjenstander fra den 700 år eldre romertiden, forteller Lund. 

– Det virker kanskje ikke så spesielt for oss i dag å kunne skille mellom en nær og en fjern fortid. Men vi kan se er at de knyttet seg til en bestemt fortid på et tidspunkt hvor de ikke hadde god oversikt over fortid, presiserer hun. 

Det finnes ikke mange vikinggraver som etterligner graver fra romertiden. Forskerne vet bare om to andre gravplasser i Norge med lignende scenario til gravene på Hunn. For arkeologen var likhetene mellom romertidsgraven og vikinggraven på Hunn verdt å undersøke nærmere.  

– Hunn er et spesielt gravfelt fordi alle perioder er representert der. Det er et sted som er i kontinuerlig bruk gjennom flere tusen år. Det er veldig mange lag av historie der, men vikingene velger å kopiere én bestemt grav, nemlig den mest spektakulære romertidsgraven i landskapet. Det er ikke tilfeldig, og forteller at romertiden var en bestemt fortid de gjerne ville forbinde seg til, forteller Lund.  

Vikinggraven skulle se gammel ut 

Lund tok for seg alle likheter mellom de to gravene, både utvendig og innvendig. 

– Utvendig har gravene til felles at de begge er lagt på de beste plassene på feltet. Romertidsgraven er lagt på toppen av en åsrygg, mens vikinggraven er lagt i skråningen på den samme ryggen, forklarer hun.  

I tillegg markeres begge graver av jevnstore steiner lagt i ring rundt gravene, såkalte fotkjeder.  

Fotkjedene vekket arkeologens nysgjerrighet. De stammer nemlig fra neolittisk alder og var også brukt i graver i bronsealderen. Men da ble fotkjeden bygd inn i gravhaugen og var en del av konstruksjonen. Fotkjeden var dermed ikke synlig i bronsealderen, men ble synlig etter hvert som gravhaugen ble slitt ned. Slik fikk gravhauger med fotkjede et gammelt uttrykk, og det var også hensikten med vikinggraven, mener Julie Lund. Den skulle gi graven et gammelt uttrykk. 

– Det som er interessant med Store Vikingegrav er at den er bygd som en kopi. Det skal se ut som den har ligget der til all tid, forteller hun. 

Muntlige fortellinger som levde lenge 

Vikingene kopierte også romertidsgraven innvendig. Begge gravene har fullt våpenutstyr, skjold, sjeldne drikkehorn og ridesporer. 

De har også til felles at de begge er skjelettgraver med møblerte gravkamre. 

– Stubhøj er den første skjelettgraven vi kjenner til i dag. Fra bronsealderen og frem til denne romertidsgraven har man brent de døde. Så den bryter med en over tusen år gammel tradisjon med kremering, forteller Lund. 

Gravenes innvendige likhet har fått forskerne til å undre seg fordi romertidsgraven ikke ble åpnet før på begynnelsen av 1900-tallet. Altså ni hundre år etter vikingene kopierte den. 

– Vi kan ikke si at vikingene kopierte noe de hadde sett, det er mer sannsynlig at de kopierer noe de har hørt fortellinger om. Stubhøjs brudd med en tusen år gammel kremeringstradisjon betyr at den må ha vært veldig betydningsfull da den ble anlagt. Det er derfor ikke usannsynlig at det har eksistert historier om begravelsesritualet, om personen som er gravlagt, eller om relasjonene som er skapt gjennom alliansegavene i graven, forteller arkeologen. 

Sosiale relasjoner, selvforståelse og identitet 

I undersøkelsen av Store Vikingegrav har forskeren fokusert på påvirkningskraften den materielle kulturen har på mennesker.   

– Når man bruker elementer fra fortiden så gjør man den eksisterende eller relevant i samtiden. Slik påvirker den materielle kulturen mennesker og omvendt. Det forteller at når de brukte fortiden og kopierte en romertidsgrav så kan det ikke ha vært at de bare skulle lage noe som så gammelt ut. Fortiden ga dem også en fortelling om hvem de var. Vikingenes fortidsbruk handlet derfor om sosiale relasjoner, selvforståelse og identitet, forklarer hun. 

Arvegods som smykker, funnet i kvinnegraver, var forbeholdt en viss type elitekvinner og manifesterte nære relasjoner, mens i andre graver som skipssetninger, der steinene rundt graven danner en form som et skip, skapes det relasjoner til fjerne tider og steder. 

– I Store Vikingegrav markeres alliansene fra en fjern romertid på nytt i vikingtiden. I fortolkningen deres av romertidsgraven kommer det frem hva de liker, og det forteller oss om hvem de oppfattet at de var og gjerne ville være, forteller Lund. 

Kilder: 

Lund, Julie (2021): Kerbing Relations through Time: Reuse, Connectivity and Folded Time in the Viking Age i Cambridge Archaeological Journal. 

Lund, Julie m.fl. (2022): Reassessing power in the archaelogical discourse. How collective, cooperative and affective perspectives may impact our understanding of social relations and organization in prehistory i Cambridge University Press. 

Les også:

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!