Aktuelle forskningssaker - Side 3

Robert Marc Friedman er tildelt UiOs formidlingspris for sin nyskapende formidling av forskning innen vitenskapshistorie til et stort publikum.

Det palestinske flyktningproblemet er verdens største og mest varige flyktningproblem. Marte Heian-Engdal har forsket på hvorfor problemet aldri ble løst.

Sør i Zimbabwe ligger ruinene av et bysamfunn som trolig eksisterte i mer enn åtte hundre år. Den glemte ruinbyen kan gi ny kunnskap om klimatilpasning og bosetning i et marginalt område.

Workshopen Critiques of Luxury utforsker problemstillinger knyttet til lukusvarer og luksusforbruk. Vær med i diskusjonen den 5. mai.

Kristoffer Vadum har forsket på et håndskrift som gir inngående innsikt i hvordan den avanserte akademiske jusen fra Bologna ble forenklet og brukt i Norge og på Island i norrøn middelalder.

Historieprofessor Robert Marc Friedman lagar teater av vitskap. Snart er han aktuell med teaterstykket «Transcendence», som viser nye sider av Einsteins relativitetsteori.

Etablerte sannheter om vikingene blir utfordret i boken Viking Worlds, som gir ny innsikt i teknologi, samfunn og mentalitet i vikingenes verden.

Ytringsfriheten har ikke så dype røtter i Norge som vi kanskje tror. Mesteparten av historisk tid var preget av sensur. Ny forskning viser hvor gjennomregulert og overvåket offentlige ytringer var i Danmark-Norge, fra 1536 til 1814.

Den gresk-romerske antikken preger forsatt vår tid og våre forstillinger om språk og samfunn. I sin nye bok gir Knut Ødegård leserne et oppdatert bilde av denne perioden.

En ny doktoravhandling viser at vi nordmenn, svensker og dansker villig lot oss sjarmere av de amerikanske dansekompaniene som ble sendt til oss. USA ville vinne «hearts and minds» under den kalde krigen.

Det var folket som valgte seg 17. mai som grunnlovsdag. Store deler av eliten feiret 4. november.

Den franske opplysningsfilosofien preget politisk tenkning i Norden på 1700-tallet. Men dansk-norske intellektuelle hentet også inspirasjon fra nordisk oldtid.

I vikingtid fikk trolig noen treller hodet kappet av før de ble gravlagt sammen med sine herrer. Nye analysemetoder av skjeletter kan si mer om fattigfolks liv for mer enn tusen år siden.

Stikk i strid med hva som tidligere har vært antatt, vet man nå at jern fra Hedmark var en viktig handelsvare for Norge i middelalderen. Helt til utvinningen brått tok slutt.

I østnorske graver fra romertiden er det funnet hele sett av servise, drikkebegre og leirkar til mat. Det vitner om et nytt syn på døden, der elitens gjestebudskultur tas med inn i det hinsidige.

Klassisk arkeologi er konservativ og har lett for å favorisere de rådende teorier, sier arkeolog Konstantinos Chilidis. Han har tatt for seg den langvarige striden rundt funnet av kongegraven i Vergina for å utforske arkeologiens vesen.

Utviklingen av en parlamentarisk stat med en lovgivende forsamling ble en mulighet for den norske bondestanden til å tre inn i politikken.

Muslimer protesterer mot Muhammedfilmen. Det kan føre til flere hellige krigere, mener forsker.

Nye sosiale forskjeller førte til et sterkere samhold blant folk i yngre steinalder.

USA undervurderte skillet mellom Taliban og al-Qaida, mener forsker Anne Stenersen. Det kan ha fått store konsekvenser for Afghanistan-politikken etter 11. september 2001.

- Vestlige luftangrep ville trolig ha gjort det mulig å tvinge fram fred i Bosnia allerede i 1993, sier Stian Nordengen Christensen.

Norske fjell kan ha gitt råstoffet til metallet i bronsevåpen og smykker allerede for 3500 år siden.

Da havet ble svart i 1969, tok Norge både ny retning i havforskningen og ressursforvaltningen.

Er FN en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk? En studie viser at det trolig er mer presist å beskrive FN som en viktig byggestein – og en pryd for landet.

I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett på linje med menn i Norge. Det markeres av flere forskere med et omfattende prosjekt om kvinners politiske rettigheter.