2011
Hva er det med fortiden? Teori i praksis
Hva er det med fortiden: Innledninger ved Ludmilla Jordanova og Anne Katrine Dolven, samtale ledet av Erling Sandmo.
Hva er det å arbeide med teori? Hvordan kan vi omsette det vi leser og tenker om det allmenne og abstrakte i praktisk arbeid og levd liv?
Tid og sted: 30. mai 2011 19:00–21:00, Litteraturhuset
Hva er det å arbeide med teori? Hvordan kan vi omsette det vi leser og tenker om det allmenne og abstrakte i praktisk arbeid og levd liv?
Dette spørsmålet handler ikke bare om historieskrivning, men om hvordan våre liv utspiller seg i spennet mellom idéer og praksis. Mer presist i vår sammenheng er det et spørsmål om hvordan vi kan tenke om fortiden på måter som gjør den relevant og fremmed samtidig, og om hvordan ettertidens teori kan åpne historien for oss – og omvendt. Teori blir dermed både et historisk og et etisk anliggende - og et spørsmål om hvordan vi gir vår viten og våre ferdigheter form.
Til å innlede og diskutere kommer den fremstående britiske historikeren Ludmilla Jordanova, som er kjent ikke minst for History in Practice, en mye lest og svært anerkjent bok om hvordan man gjør historie, om hvordan man omsetter viten og teori i tekst og tale, nå etterpå. Hun er ellers nysgjerrig og bredt orientert og har arbeidet på en rekke felt, fra medisinhistorie til visuell kultur til kunst.
Hun møter Anne Katrine Dolven, et av de sentrale navnene i norsk kunst. Hun har arbeidet med video, foto og installasjon, og vakte stor oppmerksomhet med det interaktive prosjektet "Untuned Bell", et klokketårn på Tullinløkka i Oslo. Hun er ellers basert i London og er representert i museer og samlinger over hele verden.
Samtalen ledes av Erling Sandmo.
Hva er det med fortiden? Historie og etikk
Hva er det med fortiden? Innledning og samtale om historieskrivningens etiske dimensjon
Til "Hva er det med fortiden?" den 28. mars kommer en av nordens store historikere, Eva Österberg. Hun har bak seg et bredt forfatterskap innenfor eldre svensk og europeisk historie, om temaer fra pest til vold, fra ødegårder til mentalitet. Hun har vært en viktig aktør både innenfor sosial- og kulturhistorien og dermed vært med på å trekke nye grupper og fenomener inn i historien og studere deres transformasjoner og skiftende meninger. De siste årene har hun så søkt seg mot temaer og spørsmål som er store i klassisk, allmenn forstand, men sjeldne i historieskrivningen, som kjærlighet, vennskap og stillhet - temaer som reiser grunnleggende spørsmål om hvorvidt det ikke likevel finnes aspekter ved menneskenes liv som først og fremst er stabile og varige. Hva kommer det av, spør hun i boken Vänskap - en lång historia, at vennskapet er så fraværende fra historieskrivningen? Burde ikke historikerne nettopp interessere seg for slike fenomener, "det närmest osynliga som förenar"? Et slikt skifte av fokus kan være en "etisk vending" for historieskrivningen, og Österberg har blitt stadig mer opptatt av potensialet i en slik vending. Dette er imidlertid også en utfordrende vending, en bevegelse som både ser langt tilbake i historieskrivningens historie og fremover mot nye meninger ved å beskjeftige seg med fortiden.
Österberg kommer for å snakke om denne vendingen i lys av sitt senere arbeid. Men spørsmålet om en etisk vending for historiefaget reiser så spørsmålet om hva det gjør med oss å lese historie - et spørsmål som åpner mot videre refleksjoner om hvordan vi skapes som mennesker gjennom å lese. Österberg innleder og diskuterer med forfatteren Geir Gulliksen og historiker Mona Ringvej. Samtalen ledes av Erling Sandmo.
Hva er det med fortiden? Den historiske romanen
Hva er det med fortiden? - innledning og samtale om den historiske romanen som sjanger og historiefremstilling
Tid og sted: 21. feb. 2011 19:00–21:00, Litteraturhuset, Oslo
Tema i seminarrekken ”Hva er det med fortiden?” den 21. februar er den historiske romanen. Kveldens hovedgjest, den svenske historikeren Cecilia Trenter, har arbeidet mye med ulike måter å gjøre historie på og har skrevet om historie og film og arbeider nå med historieskrivning og historiske romaner. Kurset hennes på Linnéuniversitetet om å skrive historiske romaner har hatt enorm tilstrømning og har opplagt hatt en helt egenartet appell til folk som har søkt mot studiet av fortiden.
Hun skriver selv i forkant av seminaret på Litteraturhuset:
”Minnets förmåga är väldig, min Gud! Den är vördnadsbjudande, en oändlig och outgrundlig mångfald, och det är min tanke, det är mitt jag."
Orden är skrivna av en nordafrikansk man som under 300-talet sökte efter meningen med livet och fann svaret i kristendomen. I ljuset av sin frälsning och under svåra kval mindes han hur syndigt livet tett sig innan. Bikten blev till en bok ”Bekännelser”, den första biografin som västvärlden känner till, och mannen är känd som kyrkofadern Augustinus. I det nyss nämnda citatet rekapitulerar han för sina tidigare synder, men försonas med det faktum att han aldrig kan bli fri från sina minnen utan måste lära sig leva med dom, och denna insikt tycker jag är målande för den existentiella sprängkraft som kulturarv och historia besitter. Den historiska berättelsen som återfinns i självbiografier, nationshistorier, släktkrönikor med mera förmedlas genom allsköns medier. Den historiska romanen är ett sådant medium. Varför fascineras vi av den historiska berättelsen? Vilka behov styr oss till ett förflutet, faktiskt eller fiktivt? Vilka sanningar söker vi genom historien?
Cecilia Trenter disputerte i 1999 på avhandlingen Granskningens retorik och historisk vetenskap: kognitiv identitet i recensioner i dansk historisk tidsskrift, norsk historisk tidsskrift och svensk historisk tidskrift 1965-1990. Siden har hun arbeidet med kollektiv hukommelse, med historiekommunikasjon og ulike måter å iscenesette fortiden på, f.eks. i artikkelen ” Clioporr - historiebruk i populärkultur och pornografi”, et godt eksempel på en åpen og original måte å arbeide med historie på. Hun er også spaltist og anmelder i Aftonbladet.
Trenter innleder og møter to samtalepartnere:
Forfatteren Atle Næss har skrevet en lang rekke romaner, hvorav en hel rekke er historiske eller tematiserer den historiske dimensjonen i tilværelsen: Kraften som beveger (1990), som handler om Dante, slektsromanen Østre linje (1994), Den tvilende Thomas (1997), om Caravaggio, Innersvinger – en roman om Norge i siste halvdel av forrige århundre – og Roten av minus en (2006). Den nyeste av romanene hans er Din nestes eiendom (2009) en roman fra Norge, Nederland og det fjerne Østen. Han har også et stort faglitterært forfatterskap og Brageprisen i 2001 for Da jorden sto stille. Galileo Galilei og hans tid. Erfaringen av store historiske endringer er et gjennomgående tema i alle disse bøkene.
Anne Birgitte Rønning er førsteamanuensis ved Institutt for Litteratur og områdestudier ved Universitetet i Oslo. Hun disputerte i 1995 på avhandlingen Historiens diskurser. Historiske romaner mellom fiksjon og historieskriving (som bok i 1996) og har siden arbeidet bl.a. med historiske romaner generelt og med robinsonader spesielt, altså tekster som bruker Robinson Crusoe som forelegg.
Samtalen blir ledet av Erling Sandmo, professor i historie ved Universitetet i Oslo.
2010
Hva er det med fortiden: Daniel Mendelsohn
Mandag 20. september kommer Daniel Mendelsohn til Litteraturhuset. Han vil være kjent for mange for boken The Lost (2006), oversatt til norsk som Forsvunnet (2009). Mendelsohn møter Synne Corell, historiker som i vår disputerte ved Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av Erling Sandmo.
Daniel Mendelsohn fikk prisen for beste oversatte bok da The Lost utkom i Frankrike i 2007, og boken toppet listen over årets beste bøker i et titall amerikanske aviser i 2006, deriblant The New York Times, Washington Post, Boston Globe og LA Times. Mendelsohn mottok samme år National Book Critics Circle Award.
The Lost er en beretning om hans oppvekst i en slekt av Holocaust-overlevende og i et uoversiktlig og til dels taust nett av erindringer, og om hvordan han som voksen setter seg fore å finne ut hva som skjedde med seks ofre, familien til en av bestefarens brødre. Det er en inntrengende og bevegende bok om forfølgelsene, men først og fremst om minner, vitnemål og deres form og mening i ettertid.
The Lost sirkler rundt store spørsmål knyttet til kommunikasjon, til betydningen av å spørre andre om det de har opplevd, og om de meningene som oppstår av den narrative formen deres erindringer får. Denne fascinasjonen preger også Mendelsohns arbeid med antikkens litteratur, som er hans spesialfelt som professor ved Bard College. Han arbeider også som kritiker og skribent, blant annet i The New York Review of Books.
Mendelsohn møter Synne Corell, historiker som disputerte ved Universitetet i Oslo i vår på avhandlingen Krigens ettertid: Okkupasjonshistorien i norske historiebøker. Hun arbeider nå på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo. Samtalen ledes av Erling Sandmo.
Kropp, identitet og historie
Hvem er du?
Den sveitsiske historikeren Valentin Groebner har skrevet flere skarpe og fantasifulle bøker om kroppens historie, og arbeider nå med historien om menneskekroppen som vare: død og levende, hel og i deler.
Tid og sted: 15. mars 2010 19:00, Litteraturhuset
Groebners arbeid er utgangspunktet for en samtale om det historiske forholdet mellom kropp og identitet og om hva det vil si å være noen. Det er et drastisk og interessant utgangspunkt for å avdekke ulike måter å være opptatt av fortiden på.
Valentin Groebner presenterer sitt nye prosjekt, viser bilder og diskuterer sitt forhold til fortiden, i diskusjon med forfatteren Espen Stueland og historikeren Anne Irene Riisøy. Samtalen blir ledet av Erling Sandmo. Arrangementet foregår på engelsk.
Kveldens deltakere:
- Valentin Groebner er professor i middelalder- og renessansehistorie ved Universitetet i Luzern i Sveits. Han har skrevet blant annet Defaced: The Visual Culture of Violence in the Late Middle Ages (2004), Who Are You? Identification, Deception, and Surveillance in Early Modern Europe (2004) og Das Mittelalter hört nicht auf (2008)
- Espen Stueland er poet, kritiker og essayist. Hans siste bok er Gjennom kjøttet: Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2009).
- Anne Irene Riisøy er historiker. Hun er post dok. ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Hun har blant annet gitt ut Sex, rett og religion (2006), oversatt til engelsk som Sexuality, Law and Legal Practice and the Reformation in Norway.
Historie og erindring, individ og fellesskap
En samtale rundt forholdet mellom erindring og historie. Litteraturhuset, mandag 8. februar kl 19. Gratis adgang.
Tid og sted: 8. feb. 2010 19:00, Litteraturhuset
Historikeren Anette Warring har studert hvordan samfunn husker; forfatteren Tomas Espedal har utforsket erindringens litterære betydning og funksjon; kulturforskeren Helge Jordheim har vært opptatt av fortidens nærvær i språket.
Selv om deres tilnærmingsmåter er forskjellige, er alle opptatt av hvordan vår identitet nå og den tilbakelagte fortiden virker på hverandre gjennom erindringen og gjennom vår tilhørighet til steder og landskaper.
Samtalen ledes av Erling Sandmo, professor i historie ved Universitetet i Oslo.
Kveldens deltakere:
- Anette Warring innleder til samtalen. Hun er professor ved Roskilde Universitetscenter og har arbeidet med kollektiv erindring, med historiebruk og bearbeidelse av fortiden, med særlig vekt på den danske krigs- og rettsoppgjørserfaringen. Warring var også en av de fem nordiske historikerne som evaluerte norsk historieforskning på oppdrag fra Forskningsrådet. Les Anette Warrings "Erindringsfællesskab og erindringspolitik som magtvilkår og magtmiddel" (pdf) i boken På sporet av magten (Christiansen & Togeby, red. Aarhus Universitetsforlag, 2003).
- Tomas Espedal er forfatter, nominert til Nordisk råds litteraturpris for fjorårets roman Imot kunsten, slik han også ble det for sin forrige roman Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv fra 2007. Han har bak seg et omfattende forfatterskap med svært tydelige og poetiske selvbiografiske og erindrende aspekter. (foto: Helge Skodvin, Gyldendal 2005)
- Helge Jordheim er leder for Kultrans, et tverrfaktultært forskningsfelt ved Universitetet i Oslo. Han er germanist og idehistoriker og har arbeidet med begrepshistorie, erindringskultur og historiefilosofi. Han har blant annet gitt ut boken Lesningens vitenskap: Utkast til en ny filologi (2001).
Etter seminaret inviteres deltakere og publikum til mottakelse med lett servering i Gyldendal Norsk Forlags lokaler. Les mer på Litteraturhusets programsider.
Hva er det med fortiden?
Kveldens seminar er det første i en serie møter rundt historiefagets kjernespørsmål. Hvorfor studerer vi fortiden? Hva slags interesse, hvilket sug er det som trekker oss mot historien? Hva er det med fortiden? Profilerte historikere fra en rekke land blir invitert for å reflektere omkring dette helt grunnleggende og for å diskutere hva det er som driver dem. De vil få anledning til å møte både andre historikere og de som forvalter fortiden på andre måter, litterært, kunstnerisk og politisk.
Seminarrekken er støttet av Det humanistiske fakultetet, Universitetet i Oslo.