Bachelor Historie
Ida T. Austad
En analyse av de første valgene med kvinnedeltakelse.
I 1901 vedtok Norges Storting en lov som ga kvinner stemmerett ved kommunevalg hvis de eller deres ektemenn hadde skattet av en viss minimumsinntekt, og i 1907 ble de samme reglene innført ved stortingsvalg. I 1910 ble allmenn stemmerett for kvinner innført ved kommunevalg og tre år senere ble det samme vedtatt for stortingsvalg. Dermed fikk man fra 1901 valg med kvinnedeltakelse, og etter 1913 hadde kvinner de samme rettighetene som menn til å stemme ved valg i Norge. I denne oppgaven blir det undersøkt hva som kjennetegner de første valgene der kvinner deltok. Det vil si hvorvidt benyttet kvinnene seg av muligheten til å påvirke ved bruk av valgkanalen? Samt hva hadde betydning for kvinners deltakelse ved valg?
I første omgang blir bivariate analyser utført av de ulike kommune- og stortingsvalgene fra 1901 til 1930. Ved bruk av bivariate analyser vil man kunne undersøke kvinnedeltakelsen generelt og i forhold til menns deltakelse, samt undersøke hvorvidt det forekom forskjeller i deltakelsen mellom bosatte i landregioner og byregioner. Deretter blir multivariate analyser utført for valgene som fant sted fra 1901 til 1930 for å undersøke hva som hadde betydning for kvinners deltakelse ved valg utover forskjellen ved å være bosatt i land- eller bydistrikt. Datamaterialet som benyttes er ikke så omfattende i form av informasjon om dem som avla stemme, noe som setter begrensninger for hvilke variabler som kan inkluderes i analysen. Analysens avhengige variabel, det jeg ønsker å undersøke, er kvinners deltakelse ved valgene. Jeg har valgt å ta for meg byer med innbyggertall over 3000, det vil si hvor stor andel av kvinnene i de ulike byene som benyttet seg av stemmeretten. De uavhengige variablene, det vil si variabler som muligens kan forklare variasjoner i kvinners deltakelse ved valg, er år, landsdel, folketall og andel menn som deltok ved valget. Dermed vil det være mulig å si noe om endring i valgdeltakelse over tid, hvorvidt det var forskjeller i valgdeltakelsen blant kvinner i de ulike landsdelene, om bystørrelse (folkemengde) hadde en betydning for kvinners valgdeltakelse og tilslutt om andelen av menn som avga stemme hadde betydning for hvor stor andel kvinner som deltok ved de ulike kommune- og stortingsvalgene.
All data som benyttes i analysene er samlet inn av Statistisk sentralbyrå.
Innlevering: mai 2012
Kathrine Brachel
”We did not unite, to hand out rubels” – russisk kvinnebevegelse i 1860- og 1880-årene
Kvinnebevegelsen i Russland begynte å utvikle seg på midten av 1800-tallet. Både menn og kvinner i Russland manglet politiske rettigheter. Kvinner var også kuet i alle andre sfærer av livet. Deres fedre og menn hadde kontroll over alle aspekter ved livet deres. Etter nederlaget i Krimkrigen begynte spørsmålene å bli stilt om det bestående samfunnet, og mange mente at tiden var inne for modernisering. Avskaffelsen av livegenskapet i 1861 var første steg mot en modernisering. Samtidig på 1850- og 1860-tallet begynte diskusjonen om det intelligentsiaen kalte ”de brennende spørsmålene”. En diskusjon om hva kvinnens rolle i samfunnet var og skulle være. Kvinnebevegelsen på 1860-tallet startet gjennom veldedige organisasjoner drevet av kvinner. Disse hadde hovedsakelig som mål å forbedre livet til fattige, eller andre i vanskelige posisjoner, med hovedfokus på kvinner. Veldedige organisasjoner, drevet av kvinner, hadde eksistert siden Katarina den store på midten av 1700-tallet. De veldedige organisasjonene på 1860-tallet pekte ut en ny retning, ved å undervise og prøve å gjøre kvinner økonomisk uavhengige. Og samtidig jobbe for kvinners rettigheter i forhold til jobb og utdanning. Mange av kvinnene som var klientene til de veldedige organisasjonene, hadde kommet til byen etter avskaffelsen av livegenskapet. Noen var tidligere livegne, og andre kom fra fattige adelige familier, og måtte nå livnære seg selv. Noen av disse kvinnene begynte også å involvere seg i radikale sirkler. Disse radikale sirklene eskalerte i størrelse, frem mot 1880-tallet. Og det var en av disse gruppene, Narodnaja Volja, som drepte den Aleksander II i 1881. Innen 1881 hadde kvinner fått en større rolle i de radikale sirklene. Attentatet på Aleksander II førte Aleksander III til tronen, og den nye konservative tsaren stengte det rommet for organisering Aleksander II så vidt hadde åpnet da han tok over 1856. De veldedige organisasjonene begynte også å utvikle seg i det som blir kalt ”en gjensidig bistand”. Grupper innad i de veldedige organisasjonene var ikke tilfreds med det gjensidige veldedige arbeidet, og mente at politisk lobbyvirksomhet og organisering av kvinner, var det som ville frigjøre kvinnene.
Oppgaven vil være en komparativ studie av kvinnebevegelsen i henholdsvis 1860- og 1880-årene, både på et organisatorisk og et politisk nivå.
Innlevering: mai 2012
Siri Aamodt
Egypt for Wich Egyptians? - den egyptiske kvinnebevegelsen 1919-1945
Et sentralt trekk ved egyptisk feminisme er dens forankring i nasjonalisme og i islam, hevder Margot Badran i tidsskriftet Bulletin fra 1988. Hvilken betydning kan denne forankringen ha hatt for utviklingen av kvinners rettigheter i Egypt i perioden 1919-1945?
Under den arabiske våren i 2011 demonstrerte menn og kvinner side om side mot det udemokratiske regimet. Dette har ført til fornyet diskusjon om kvinnerettigheter i Egypt og andre muslimske land. Det er derfor svært aktuelt å se på den første egyptiske kvinnebevegelsen, som til tross for omfattende aktivisme ofte blir glemt.
Egyptisk feminisme tok form på begynnelsen av 1900-tallet, parallelt med fremveksten av reform-islam og egyptisk nasjonalisme. I den egyptiske feminismens formative år var Egypt under britisk styre. Dette gjorde at den egyptiske feminismen fikk en klar nasjonalistisk profil samtidig som den forfektet islamske verdier. Misnøyen mot britene vokste under første verdenskrig. I 1919 brøt det ut demonstrasjoner i Kairo, dette ble starten på frigjøringsrevolusjonen. Under denne revolusjonen var kvinner svært synlige både i demonstrasjoner og i organisatorisk arbeid. Til tross for dette fikk ikke kvinner politiske rettigheter da den egyptiske grunnloven ble utformet i 1923. Samme år stiftet Huda Shaarawi Egyptian Feminist Union som skulle kjempe for likestilling innenfor islams rammer. Til tross for omfattende aktivisme oppnådde EFU få konkrete resultater.
I denne oppgaven vil jeg undersøke hvordan EFU posisjonerte seg i et politisk klima som var preget av mannlige nasjonalister (og fra 1930-tallet også konservative grupperinger). Jeg vil drøfte hvordan forankringen i islam og nasjonalisme hadde betydning for oppnåelsen av rettigheter.
Innlevering: mai 2012
Charlotte Vardehaug
Trondhjemslistene
Oppgaven går i all hovedsak ut på å undersøke underskriftslistene som ble sendt inn til Stortinget i 1905. Hovedfokuset vil være på Trondheimslistene. Trondheimslistene har blitt valgt på grunn av deres mer spesielle utforming og på grunn av initiativet bak disse listene. Oppgaven vil også ta for seg organisasjonen bak initiativet, i all hovedsak Trondhjem kvindesaksforening. Men også større foreninger vil bli belyst for å kunne vise til den forskjellige organiseringen på landsbasis.
I oppgaven skal underskriftslistene fra Trondheim by, Statsbygden og Søndre Trondhjems amt undersøkes og sammenlignes. Jeg ønsker å finne ut om det var noen forskjeller mellom disse to listene, og om forskjellene medførte noen problemer. På grunnlag av dette skal jeg også se nærmere på Trondhjem kvindesaksforenings rolle i innsamlingen av underskrifter, og om foreningens arbeid kan ha hatt noe å si for listene.
Innlevering: mai 2012
Linn Anette Lund Thorsen
"Ved Arbeide og Kamp er Friheden vundet": Nasjonalismens betydning for norsk og svensk kvinnebevegelse og stemmerettskamp ca. 1884-1905
Mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet var det et voksende internasjonalt krav fra kvinner om å bli fullstendig inkludert i samfunnet. I alle land ble medborgerskapet definert av kjønn, og den norske grunnlovens begrep "norsk borger" var kjønnsdefinert i den forstand at en norsk borger var en mann. På grunn av kjønn ble kvinner utestengt fra det nasjonale felleskapet. Kvinnene ønsket politiske rettigheter i form av allmenn stemmerett. Dette var også en tid da moderniseringen var sterkt tilstede i samfunnet. Utviklingen pekte fremover mot økt demokratisering, både for kvinner og menn. Kvinnen inntok en stadig mer offentlig rolle og ble i større grad ansett som politisk subjekt.
Den norske kvinnestemmerettsbevegelsens arbeid kan i hovedsak knyttes til tidsrommet 1884-1913. I Sverige ble dette arbeidet gjennomført noe senere, i perioden 1902-1921. Oppløsningen av den svensk-norske unionen i 1905 faller innenfor begge disse tidsavgrensningene, og påvirket arbeidet for kvinners stemmerett i de to landene. Jeg vil se på hvilken betydning nasjonalismen hadde for kvinnebevegelsen og stemmerettskamp. Her vil hovedfokuset ligge på Norge. Forhold omkring unionsoppløsningen vil være sentral i drøftingen. På hvilken måte påvirket unionsspørsmålet stemmerettskampen i de to landene? Jeg vil se på utvalgte metoder brukt av den norske kvinnesakbevegelsen og hvordan dette påvirket arbeidet for allminnelig kvinnelig stemmerett i Norge. I tillegg vil det trekkes inn hvordan de norske kvinnenes metoder påvirket svensk kvinnesaksbevegelse og deres arbeid for kvinnestemmerett i Sverige.
Innlevering: høsten 2011
Julie Lind Jarsve
Foreløpig problemstilling: hvilke konsekvenser har kvoteringen av kvinner i India til lokalpolitikk hatt?
Kvinner i India har en underordnet posisjon i samfunnet og har vært en marginalisert gruppe i politisk deltakelse og styring (Sakar,Lotika: Women’s movement and the legal process. Center for women’s development studies, 1995:1). Jeg vil i denne oppgaven se på hvordan lovverket har påvirket kvinners stilling i samfunnet i India. Jeg vil starte med å gi et innblikk i kvinners situasjon i India og deres politiske deltakelse, og en kort forklaring av de sosiokulturelle årsakene bak dette. Videre vil jeg se på hva Grunnloven fra 1950 gir kvinner av rettigheter og beskyttelse, og på en statlig rapport fra 1974 (CSWI).I siste del av oppgaven vil jeg se på hva loven om kvotering til lokalt politisk nivå fra 1994 har ført til. Et gjennomgående fokus vil være konsekvenser av kvoteringen for kvinnene. Hva har loveendringen ført til? Hvem er de nye kvinnelige politikerne? Hvorvidt de patriarkalske holdningene blir påvirket av lovendringen vil også være interessant for oppgaven. Jeg har valgt å ha et hovedfokus på disse spørsmålene fordi de er knyttet til de motforestillingene til kvotering som eksisterer, som for eksempel kvotering som en måte å beholde makten blant de allerede eksisterende politiske elitene. Jeg vil ikke komme inn på den pågående debatten i India omkring forslaget til kvotering til det indiske parlamentet, Lok Sabha, på grunn av oppgavens begrensede omfang. Jeg vil i denne oppgaven bare kunne behandle et visst antall kilder og visse resultater, og håper at min fremstilling skal være preget av den mengden som finnes i litteraturens mange konklusjoner om dette vanskelige tema. Mine primærkilder for oppgaven vil hovedsakelig være feltundersøkelser som ser på kvoteringens effekter, publisert på internett. Sekundærkilder vil bli brukt i oppgavens første del, som vil dreie seg om bakenforliggende årsaker og bakgrunn.
Innlevering: høsten 2011
Masteroppgave Juss
Stine Gahre
Allmenn stemmerett for kvinner
Tema for denne rettshistoriske oppgaven er stortingsdebattene om allmenn stemmerett for kvinner. Oppgaven tar for seg utviklingen av både statsborgerlig- og kommunal stemmerett. Det første forslaget om kvinnestemmerett ble lagt fram på Stortinget i 1886, og saken ble første gang debattert i 1890. Utviklingen gikk gradvis, og Stortinget vedtok skrittvise utvidelser før allmenn stemmerett var et faktum for alle borgere over 25 år i 1913. I verdenssammenheng var Norge tidlig ute med anerkjennelsen av politiske rettigheter for kvinner. Tre nasjoner vedtok kvinnestemmerett før 1913, men Norge var likevel den første selvstendige stat hvor kjønns- og klassebegrensingen ble opphevet. I og med at kvinnesaks- og stemmerettsforeninger ble stiftet relativt sent her til lands kom resultatene raskt. Årsaker til dette kan dels begrunnes med foreningenes strategi og dels i historiske begivenheter, særlige forutsetninger og det politiske klima i Norge i perioden. Likevel, motstanden var sterk og mange fryktet for konsekvensene av en slik samfunnsendring. Saken ble derfor heftig debattert i hver stortingsperiode mellom 1890 og 1913.
Det er altså stortingsdebattene som er min hovedkilde. Formålet er å analysere argumentasjonen og utgangspunktet for fremstillingen av debattene vil derfor være typologisk. Hvilke typer argumenter var dominerende og avgjørende for vedtakelse av kvinnestemmerett? Hvilke argumenter var avgjørende for at forslagene gjentatte ganger ble nedstemt? Hva kan debattene fortelle oss om stortingsrepresentantenes kvinnesyn? Var argumentasjonen en annen enn i debattene om allmenn stemmerett for menn? Debattene vil undersøkes både i et kjønnsperspektiv og i et klasseperspektiv. Ble det argumentert forskjellig med hensyn til utelukkelse av kvinner sammenlignet med andre grupper i samfunnet, så som straffedømte, fattigunderstøttede og umyndiggjorte? Og hva kan debattene fortelle oss om hva stemmerett egentlig er, foruten å kunne stemme ved valg? Her vil det være særlig interessant å se nærmere på stortingsrepresentantenes syn på medborgerskap. Endelig vil oppgaven se nærmere på juristene i stortingsdebatten. Hva var disse påvirket av og hvilken rolle hadde de i diskusjonen? Gjennom oppgaven vil jeg hele tiden ha for øye individene som argumenterte og klangbunnen stemmene talte i. En fullstendig analyse på individ- og makronivå vil imidlertid bli for omfattende, og jeg har dermed valgt å undersøke juristenes eventuelle særpreg på stortingsdebattene.
Oppgaven er en 60 poengs masteravhandling og skal leveres 1. juni 2012.