Samene opplever stadig nye konflikter der deres rettigheter til områder som er livsgrunnlaget deres blir truet og krenket. Senest i fjor tapte staten en sak i Høyesterett om vindkraftlisenser på Fosen. Hva er historien bak samenes rettigheter i Norge?
Hva kan kart fortelle oss om verdensoppfatningen i middelalderen og tidlig nytid, og hvordan kan vi anvende kart som historiske kilder?
Hvordan skal vi forstå Norden, og hvordan ser fremtiden for nordisk historie ut?
En gruppe historiestudenter ved Univesitetet i Oslo arrangerte i april en panelsamtale om forskningsetikk, forvalting og formidling av urfolkslevninger og annet kulturarvmateriale. Til samtalen kom to arkeologer fra Kulturhistorisk Museum i Oslo, samt leder av Skjellettutvalget.
Hvilke prosesser ligger bak fremmedfiendtlighet, særlig i norsk antisemittisme, både før og nå? Hvordan blir konspirasjonstanker formidlet gjennom propaganda, og hvor står den historiske antisemittismen i Norge i forhold til nåtidig islamofobi? Tre paneldeltakere tar for seg de historiske røttene til disse spørsmålene.
Invasjonen av Ukraina gikk fra trussel til virkelighet under planleggingen av denne debatten. Ekspertutvalget og et engasjert publikum bidro til å skape et helhetlig bilde av den pågående konflikten.
Nyheitsbiletet våren 2022 var prega av den russiske invasjonen av Ukraina. I samband med dette har eit breidt spekter av ekspertar gitt sine forklaringar på kvifor invasjonen fann stad. Fleire av forklaringane har fokusert på Ukraina si vestvending etter 2014, medan andre har peika på interne russiske forhold i nyare tid. Er det mogeleg å finne forklaringar som ligg lenger bakover?
Hvordan påvirket vikingtoktene riker som England og Frankerriket i tidlig middelalder? Og hvordan ble vikingene selv påvirket i møte med nye kulturer?
Den 15. mars 2011 markerte begynnelsen for borgerkrigen i Syria. Demonstrasjoner brøt ut i Aleppo og Damaskus og spredde seg raskt til hele landet. Misnøye rettet mot landets president, Bashar al-Assad, stod sentralt. Krigen har nå vart i over 11 år. Assad og regimet han leder har bestått der hundretusener av andre har bøtet med livet. Hva kan historien til dette arabiske diktaturet fortelle oss om Syria i dag?
Hvordan arrangerer og holder man en debatt om historie? Den 29.10.2021 holdt vi en panelsamtale om Middelalderen og fremstillingen av den i ettertiden. I denne bloggen skal vi dele erfaringene våre med å planlegge, reklamere og arrangere debatten.
Arrangementet tok for seg de sovjetiske og amerikanske invasjonene av Afghanistan, og diskuterer grunnlaget til uttrykket The Graveyard og Empires – Imperiers gravlund
Paneldebatt: ”Krig om krigen”.
Våre tre paneldeltagere denne dagen var
Førsteamanuensis og doktor philos Frode Færøy ved Hjemmefrontmuseet
Ph.D i historie
rådgiver ved HL-senteret Øystein Hetland
Forfatter, lege og styremedlem i foreningen “Vennetreff for NS-barn” Inger Cecilie Stridsklev
Ingen diskusjon er i dag større en debatten rundt klimaendringene som kan lede til ustabile værsystemer, hungersnød og sosial kollaps. Samtidig ser vi en fremvekst av nye teknologier og løsninger på en eksponentiell skala. Denne dobbeltheten i samfunnet ga utløp for ideen bak debatten vi ville arrangere. Vi undersøkte hvilken plass teknologioptimismen har hatt, og burde ha, i miljø- og klimadebatten.
Har du noen gang sett skjellsordet «fascist» snike seg inn i politiske diskusjoner og lurt på hvor saklig det er å bruke en slik merkelapp i det 21. århundre? Vi spurte tre eksperter om hvordan de mente dette historiske begrepet burde bli brukt i nåtidens tale.
Basert på virkelige hendelser? En diskusjon om historie, fiksjon og etikk.
Som en del av studieopplegget ved HIS4050 ble det torsdag 11. mars, 2021 arrangert en panelsamtale som fant sted på Zoom. Temaet var grenselegging av pensum innenfor akademia. Vi ville finne ut; hvem er det egentlig som bestemmer pensum? Er det noen normative eller etiske retningslinjer for hva som kan legges på pensum?
Paneldebatt 15. april om bruk og misbruk av vikingtida.
Skeiv historie har lenge vært et neglisjert felt innenfor norsk historieskriving. De siste årene har man imidertid sett en ny interesse for skeiv historie som forskningstema også her til lands. Det var skeiv historie, og særlig utfordringene knyttet til det å forske på skeiv historie, som var tema for vårt arrangementet den 22. april.
Panelsamtale om historisk empati.
Som del av kurset HIS4050 arrangerte vi en panelsamtale, som fant sted mandag 19. oktober ved Sophus Bugges hus på UiO. Temaet som ble omtalt var Holocaustbenektelse. Vi ville finne ut mer om hvor grensen mellom negasjonisme og revisjonisme gikk.
En tekst inspirert av arrangementet “Demokrati i krisetid”.
En tekst inspirert av arrangementet Fagfornyelsen - brudd eller kontinuitet.
.png?alt=listing)
