Sitatet, "Helvete, det er de andre!" er hentet fra dramaet Ingen utgang (1944) av den franske filosofen Jean-Paul Sartre, og lyder slik i sin helhet: «Helvete, det er de andre – fordi vi ikke kan unnslippe det våkne blikket til menneskene rundt oss.» Sartre siktet til et grunnleggende problem ved menneskets eksistens; vi vil alltid måtte forholde oss til andre menneskers oppfatning av oss selv, og dermed alltid være et objekt i noen andres bevissthet. Vi tenkte det var talende for temaet vi ønsket å belyse, nemlig konstruksjonen av «Den andre» – minoritet kontra majoritet. Historien viser at lite har vært så effektivt for å styrke samholdet innad i en gruppe, som det å skape en ytre fiende. Holocaust står igjen som det mørkeste vitnesbyrdet om dette, og fremdeles eksisterer antisemittismen samtidig med høyreekstremismen.
Opptakt til paneldebatt
I oppstartsfasen diskuterte vi hvilke grupper som historisk sett har blitt møtt med fordommer i Norge. Blant annet var vi innom Edward Saids Orientalismen (1994), og den norske befolkningspolitikken rettet mot samer og andre minoriteter på 18- og 1900-tallet. Dette sammenfalt med hvilke forskere vi, på det tidspunktet, vurderte å invitere og deres ekspertise. Valget falt til slutt på antisemittisme og islamofobi. Selve anskaffelsen av deltakere var en langdryg prosess, da vi gjentatte ganger fikk avslag på forespørslene våre, men var likevel heldige nok til å få med tre deltakere: Kjetil Braut Simonsen, forsker ved Jødisk Museum i Oslo; Øyvind Kopperud, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og Bjørn Westlie, journalist, forfatter og førstelektor ved Oslomet. Etter inspirasjon fra andre grupper brukte vi Mentimeter under arrangementet, slik at publikum kunne stille spørsmål.
Fra konspirasjonsteorier til effektiv fremmedfiendtlighet
Konspirasjonstenkning og bruk av propaganda i sammenheng med nazistisk antisemittisme ble et innledende tema. Deltakerne var enige om at en må kjenne til konspirasjonstenkningen og mistenkeliggjøringen av jødene i mellomkrigstiden, for å forstå tankegangen bak nazistenes antisemittisme. Kjetil Simonsen påpekte dog at det jødiske fiendebildet både var fleksibelt og kraftig; jødene var på samme tid svake og sterke, styrte både arbeiderbevegelse og pengemakt, og man forestilte seg at de i hemmelighet kontrollerte verden. Hitler-Tysklands masseutryddelser ble i så måte forstått som en legitim forsvarskamp mot en ond overmakt. Simonsen sammenliknet dette med hvordan Vladimir Putins regime i Russland har forsøkt å legitimere invasjonen av Ukraina, alt dette ved bruk av effektiv propaganda, som igjen forsterker konspirasjonsteorier mot andre grupper. Ifølge Øyvind Kopperud har liknende konspirasjonstenkning også en historie i Norge; frykten for en jødisk «invasjon» lå blant annet til grunn for jødeparagrafen i Grunnloven av 1814.
Antisemittismen i Norge under opptakten til andre verdenskrig var et spennende tema å utforske. Ifølge Bjørn Westlie eksisterte det et sterkt antijødisk press i Norge i datida; i egen forskning har han selv funnet mange tilfeller av antisemittisme i Aftenposten. Han mente dette må ses i sammenheng med nordmenns holdninger til minoriteter generelt. Med en historisk sett nokså homogen befolkning var det – og er det – ikke stor aksept for annerledeshet, e.g. jødeparagrafen. Simonsen supplerte med at selv om den jevne antisemittismen i Norge kanskje ikke var så ekstrem som hos nazistene, førte den imidlertid til at mange nordmenn stilte seg likegyldige til jødenes skjebne under krigen. Som Kopperud effektivt uttrykte det: «Det er fortsatt et sårt punkt for norske jøder at da det gjaldt som mest, var de ikke norske nok».
Simonsen poengterte at Holocaust ble et tydelig paradigmeskifte når det gjaldt norsk antisemittisme. Den vide antisemittismen ble skandalisert, og aksepten for antisemittiske ytringer i offentligheten ble mye mindre. Med tiden ble antisemittismen en markør på politisk ekstremisme og antidemokratiske holdninger, selv om det fremdeles finnes blant nordmenn. Selv i dag, som under mellomkrigstiden, finner vi de samme prosessene når det kommer til fremmedfiendtlighet, effektiv propaganda som bygger opp under eksisterende holdninger og bidrar til å styrke fiendebilder hos den enkelte.
Effektiv propaganda må ha resonans i folkets eksisterende holdninger
Arrangementet var alt i alt vellykket. Diskusjonen gikk nokså rolig for seg, ettersom deltakerne kjente hverandre godt, og hadde like synspunkt på temaene. Likevel var det opplysende å høre om hvilke fatale konsekvenser god bruk av propaganda kan ha, og samtidig en oppvekker. Vi må bli mer var på om vi utsettes for propaganda i hverdagen, selv i små mengder, noe ganger er det alt som trengs for å vippe en over i ønsket retning. Som Simonsen nevnte, må propagandaen ha en resonans i folkets eksisterende holdninger, for at den skal være rasjonell.
-
Kommende arrangement på UiO
Kjetil Braut Simonsen forsvarer sin avhandling, "«Nazifisering, kollaborasjon, motstand – en analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 – 8. mai 1945» for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.