Bruk og misbruk av vikingtida

Paneldebatt 15. april om bruk og misbruk av vikingtida.

Bildet inneholder en bøkeskog

Avbildet over, er en av gravhaugene i nasjonalparken Borre (Horten), som var et maktsenter i Vestfold under jernalderen (ca. 500-1050). Bildet er tatt Sindre Gåserød, februar 2019. 

Paneldeltakere

Øystein Sørensen er professor i historie ved Universitetet i Oslo. 

Terje Gansum er seksjonsleder for Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune. 

Frederik Bjønnes var prosjektleder for utstillingen ‘’Mørke skyer over Borre’’. 

Ingrid Aune Falch er sentral i det norske vikinghistoriemiljøet. Vår gruppe valgte tema etter å ha lest et intervju Ingrid ga til NRK, der hun trakk seg ut av det levende historiemiljøet på grunn av høyreekstreme holdninger blant noen av utøverne. 

Debatten tok til med å spørre deltakerne hva de mente var bruk og misbruk av vikingtida. Her var det en del ulike oppfatninger blant deltakerne. Aune Falch fastslo kategorisk at bruk er når det brukes upolitisk, og misbruk er når det brukes politisk. Bjønnes sa seg i grunn enig dette, men Sørensen påpekte at dette avheng på hvem man spurte og pekte på at særlig vikingtida ble brukt politisk for å binde det gamle Norge sammen med det nye selvstendige Norge i 1814 og utover 1800-tallet. Gansum tok fram at bruk og misbruk er knytta til hvem som har definisjonsmakta. På et oppfølgingsspørsmål ble de spurt om bruk i reklame og popkultur var helt spesifikt misbruk. Gansum mente her at Vestfold og Telemark skulle være inkluderende vikingfylker, mens Bjønnes mente at økonomiske motiver kunne være misbruk. Sørensen mente at det var bra med interesse for historie, og Aune Falch la til at stereotypier selger. Aune Falch blei så stilt et direkte om spørsmål sammenhengen mellom romantiseringen av fortida og levende historiemiljøet, der hun svarte at det alltid har vært en viss romantisering, men at det var farlig når der blei blanda med politikk. På et direkte spørsmål til Sørensen og Bjønnes om hvordan NS brukte vikingtida og Borre, svarte Bjønnes at dette skyldes Norges angivelige opphav og at NS ville skape ei kobling mellom fortid og nåtid. Sørensen utdypa videre med at vikingtida blei på en måte kidnappa av NS og at ord som ‘’hird’’ og symboler som solkorset er blitt ødelagt av NS. 

På grunn av den diskusjonen som oppstod før debatten blei Sørensen spurt om å definere hva en høyreekstrem er. Sørensen svarte at høyreekstremisme er å ville avskaffe demokratiet til fordel for et totalitært regime, samt at man ser seg tilbake til en gullalder som man ønsker å hente tapt kulturgods fra. Om selektiv historiebruk er problematisk innenfor formidling, besvarte Bjønnes med at dette kom an på målgruppa. Å forklare noe komplekst på kort er problematisk og man velger en del av historien og setter det inn i en kontekst. Aune Falch la til i denne sammenhengen at bedre samarbeid og kunnskapsheving viktig for det levende historiemiljøet og dette jobbes nå med å etablere en paraplyorganisasjon som skal håndtere etikk, midler, kriterier og lovverk. Gansum la her til at de hadde tro på den paraplyorganisasjonen de har etablert i Vestfold og Telemark. I tillegg var det spørsmål fra publikum om høyreekstremismen var utbredt i miljøet der Aune Falch pekte på de internasjonale vikingmiljøene og Bjønnes mente de hadde særlig lagt merke til Polen. 

Debatten hadde til hensikt å trekke paralleller mellom fortid og nåtid. I forkant av debatten førte reaksjoner fra folk i det levende historiemiljøet til en dreining av debatten i retning av moderne fenomener som ble ansett som lite ønsket i tilknytning til deres aktiviteter. Grunnløse påstander om professorer og studenters tilknytning til både MIFF og Resett ble fremmet uten at disse to befinner seg i den politiske ytterkanten. Disse reaksjonene førte til et økt søkelys på hva høyreekstremisme faktisk er, og debatten bar preg av å ha en mer moderne og oppklarende vinkling enn først tiltenkt, selv om også de historiske linjene ble trukket frem. Det var en frykt i forkant for at denne debatten ville spore av. Innspill som i forkant var av en relativt pågående og aggressiv art gjorde seg ikke synlig under selve debatten. Det ble en givende debatt, der paneldeltakerne seg imellom fant tonen gjennom sine respektive prosjekter, hvilket har ført til samarbeid mellom enkelte av paneldeltakerne. Debatten viser til sist at et slikt tema er betent, men nødvendig. Det overrasket arrangørene at forståelsen for en slik debatt i regi av UiO vekket så mange grunnløse påstander og konspirasjonsteorier.

Publisert 3. juni 2021 09:47 - Sist endret 11. juni 2024 13:13