En uunngåelig krig

Et arrangement i konstant endring

Da vi skulle utforme en problemstilling og finne tema til vårt arrangement 28. februar, kom konflikten mellom Russland og Ukraina fort opp som alternativ. Spenningen mellom landene økte og temaet ble bare mer og mer aktuelt. Vi bestemte oss for å diskutere hvorvidt konflikten mellom Russland og Ukraina kunne utvikle seg til noen varm konflikt, og om trusselen om krig var reell. Vårt syn var at dette var tilfellet som følge av den historiske bakgrunnen til landene og annekteringen av Krimhalvøya i 2014.

Vi så for oss at debatten skulle legge vekt på det hypotetiske, siden konflikten da også bød på hodebry for mange forskere. Underveis endret konfliktsituasjonen seg raskt, og den hypotetiske situasjonen ble fort reell. Få timer etter at arrangementsbeskrivelsen ble publisert var den utdatert, og uken før selve arrangementet trappet Russland opp det militære nærværet langs grensen. Utbryterstatene Luhansk og Donetsk ble anerkjent og torsdag 24. februar var invasjon et faktum.

Vi hadde allerede fått med to kvalifiserte gjester, men konfliktsituasjonen førte til at hovedspørsmålet måtte omformuleres. Det var ikke lenger noen tvil om det kom til å bli noen varm konflikt. Siden saken vi skulle diskutere var så aktuell at den endret seg fra time til time, måtte vi følge nøye med for å være oppdatert. Vi kom også opp med noen spørsmål på forhånd. Vi besluttet å ta utgangspunkt i dem, men vi innså fort at det var bedre om vi brukte dem som supplerende til spørsmål fra publikum og svar fra de to gjestene. Vår oppgave ble mer å fordele ordet enn å lede diskusjonen. Dette viste seg å være en suksessfull måte å gjøre det på i dette tilfellet.

En uunngåelig krig?

Våre paneldeltakere var Kristian Åtland og Sven G. Holtsmark, Åtland med bakgrunn fra statsvitenskap og Holtsmark historie. De kjente hverandre og kanskje var det derfor praten mellom dem gikk så flytende og fint. Først innledet vi debatten med arrangementets tematikk, deretter fulgte en innledning fra Åtland hvor vi gikk tilbake i historien og så på hva som endret seg i forholdet mellom Ukraina og Russland. Landene hadde i tidligere år hatt et godt forhold, og det er flere slektsbånd mellom dem.

Hovedpunktene vi kom frem til i løpet av debatten var først at annekteringen av Krim i 2014 startet en krig i Donbass som medførte et stemningsskifte. Ønsket om å beholde et vennskapelig forhold mellom de to landene ble svekket hos folket. Ifølge Holtsmark er det viktigste vi må ha i tankene at det er et offer og en angriper i denne konflikten, hvor russisk anerkjennelse av republikkene Luhansk og Donets startet invasjonen som nå er krig. Derfor er det andre punktet at Ukraina burde anses som et uskyldig offer for russisk aggresjon. Noe vi kan forstå utfra Putins fabrikkerte anklager, som at regjeringen i Ukraina var nazier og narkomane og at folket måtte reddes fra sin egen regjering ledet av Zelenskyj. Et siste punkt er at Ukrainsk Natomedlemsskap ikke er årsak til konflikten og en nøytralitetserklæring fra NATO eller Ukraina ville ikke endre situasjonen. For som under invasjonen i 2014 er Ukraina fortsatt nøytralt.

Forfattere som John Mearsheimer mener at krigen er resultat av en russisk motreaksjon til vestens pushing av NATO. Noe Holtsmark stilte seg kritisk til, fordi forfattere som Mearsheimer glemmer at det er folk mellom stormaktene og Russland, det er ikke kun en konflikt mellom stormakter. Russland har gyldige sikkerhetshensyn, men medlemskap i NATO har ikke vært noen geopolitisk trussel. NATO har ikke skapt så mye press på russiske grenser som antatt, de siste landene inkludert i NATO var småstater uten grense til Russland. Dermed har ikke fremstillingen av et Russland omringet av NATO hold i virkeligheten. Ukraina har opphøyet status som partnerland av NATO tilsvarende Sverige og Finland. Problemet med Ukrainsk medlemskap er som følge av de overlappende interessesfærene til Russland og Ukraina. Så lenge det er en territoriell konflikt mellom dem er medlemskap usannsynlig.

Arrangementet bidro til å skape et helhetlig bilde av konflikten 

Alt i alt ble det et vellykket arrangement med bra deltakelse fra et åpenbart engasjert publikum. Selv om prosessen i seg selv var utfordrende ble det et suksessfullt arrangement. Takket være godt kvalifiserte paneldeltakere og et engasjert publikum som stilte spørsmål aktivt. Dette til sammen bidro til å skape et mer helhetlig bilde av konflikten. Aktualiteten til arrangementets tema gjorde at arrangementet i seg selv var nyttig for å gi en innføring i konfliktens grunnlag. Både for å hjelpe oss, men også publikum med å få inntrykk av hva som var årsaken til konflikten og hvordan den kunne utvikle seg. Utfra hva vi lærte om bakgrunnen og begrunnelsene for krigen kan vi trygt si at det lå noe i hovedpoenget vårt, selv om vi ikke visste hvor rett vi ville ha da. Konflikten var tilsynelatende uunngåelig, og om det ikke var belegg fra Russlands side så ville de funnet på en grunn for å gå inn i Ukraina før eller siden.