Kart er ikke bare et geografisk hjelpemiddel, men kan også gi innblikk i kulturene fra tiden de ble laget i. Som et verktøy i historieundervisning, har kart naturligvis vært nyttig for å gi grundig oversikt over aktuelle historiske områder. Men kart fra eldre tider kan også være historiske kilder i seg selv. Hvordan ble religion, politikk og kultur - slik de virket inn på datidens verdensoppfatning - reflektert i kartene som ble tegnet under middelalderen og tidlig nytid? Fikk kartene en annen funksjon over tid? Dette var spørsmål vi ønsket å utforske under et panelsamtale vi arrangerte den 14. februar 2022.
Paneldeltakerne og temaet
Til dette panelet inviterte vi Anders Winroth, professor i historie, og Steinar Andreas Sæther, professor i historie. Winroth er middelalderhistoriker med særlig interesse for rettshistorie, religionshistorie og vikinghistorie i Skandinavia og Europa. Sæther har spesialisert seg på moderne latinamerikansk og karibisk historie.
Bakgrunnen for å invitere Winroth og Sæther var interessen de har uttrykt for temaet i deres respektive undervisningsarbeid. Winroth, som denne våren har undervist i verdenshistorie rundt år 1000 i emnet HIS4217, har blant annet brukt middelalderske verdenskart for å illustrere ulike kulturers perspektiver på verden og deres plass i den. Sæther har også tidligere under forelesningsrekka i HIS1200 pekt på verdenskart fra senmiddelalder og tidlig nytid som interessante bilder på endringene som foregikk under den såkalte “oppdagelsestiden.”
Hva kan kartene fortelle?
Under arrangementet lærte vi mye interessant om en rekke forskjellige kart, og oppdaget at vi kan finne mange fascinerende detaljer om vi ser nøye etter. Anders Winroth kunne blant annet rette oppmerksomheten vår til eksempler på religiøs symbolisme i middelalderske verdenskart. Hereford-verdenskartet fra ca. 1300 som vi så på under arrangementet, var et eksempel på et såkalt O-T-kart der kartene ble tegnet som en sirkel delt i tre deler av en T-figur, med Asia øverst, Afrika nederst til høyre, og Europa nederst til venstre. Det kristne verdenssynet var tydeliggjort med Jerusalems plass i midten. Bibelske narrativer tok form i selve geografien, som med delingen av Rødehavet, illustrert som en landbro over en rødfarget sjø. Araberne hadde en annen fremstilling i sine kart der sør pekte oppover, blant annet eksemplifisert i det såkalte Tabula Rogeriana, tegnet av al-Idrisi for Roger II av Sicilia i 1154. Disse kartene forteller altså fascinerende historier om ulike verdensoppfatninger, og om krysskulturelle møter, som med den arabiske kartografen og den kristne sicilianske kongen.
Kartenes funksjon over tid
Tegning av kart har altså en lang historie. Det debatteres blant akademikere om når sjøkart for alvor ble aktivt tatt i bruk av navigatører på havet. Portolan-teknikken som ble utviklet i middelhavsregionen, medførte en betydelig utvikling i nøyaktighet utover 1300-tallet. Steinar Andreas Sæther forklarte at kartografer gjennom nøysomme kryssreferanser av reiserapporter og annen informasjon, kunne tegne høyst detaljerte illustrasjoner av kystområder. Dette så vi eksemplifisert i det katalanske atlaset fra 1375, hvor nettopp middelhavskysten ble svært så nøyaktig tegnet ut. Den visuelle nøyaktigheten til disse kartene, veiet likevel ikke nødvendigvis opp for nytten og effektiviteten med andre metoder i visse deler av verden. Under arrangementet ble vi fortalt at sjøfarere i Skandinavia for eksempel ikke brukte kart før langt ut på 1500-tallet. Sjøfarere fra Norden hadde tross alt allerede seilt i Nord-Atlanteren med andre metoder i lengre tider under middelalderen.
Oppsummering
Følgelig har vi fått lært en del interessante og vesentlige aspekter ved karthistorie. Ettersom teknikk, kunnskap og teknologi har gjort det mulig å skape kart som over tid er blitt mer nøyaktig, ble kartenes funksjon som et praktisk hjelpemiddel omsider mer fremtredende. Men dette kan nok ha tatt lang tid og variert mellom områder. Under store deler av middelalderen hadde verdenskart en generell illustrativ, og gjerne estetisk verdi. De kan vitne om interessante aspekter ved datidens kulturer, og hvordan mennesker forestillet seg verden i en religiøs forstand. Kart er altså blitt tegnet på mange forskjellige måter gjennom tidene, og for ulike grunner. I dag er vi for eksempel vant til at nord alltid peker oppover på et kart. Men dette har ikke alltid vært en selvfølge. Verdenskart har hatt øst, så vel som sør pekende oppover. Som med andre historiske kilder, gir altså disse eldre kartene interessante innblikk i andre perspektiver på verden som ulike mennesker har hatt gjennom tidene.