Tema
Populærkulturelt blir middelalderen fremstilt som en mørk og dyster tid. Samtidig er det en tid for nyskapninger og mini-renessanser. Både i det Karolingiske rikets styre og gjennom den Juridiske revolusjon på 1200-tallet kan en argumentere for flere renessanse-tendenser i Middelalderen. Så hvorfor fremstilles middelalderen som mørk? Gjennom samtale om rettshistorie, idéhistorie og kjønnshistorie med professor i historie Anders Winroth og professor i idéhistorie Unn Falkeid belyste vi denne mørke tiden.
Forberedelse til arrangementet
Fordi vi var den første av gruppene som skulle holde arrangement, hadde vi ingen referanser for hvordan arrangementene pleier å holdes. Vi valgte å dele opp arbeidet slik at alle på gruppen hadde klare oppgaver og ansvarsområder – én person tok hovedansvaret for å kontakte deltagerne vi ønsket å ta med på arrangementet, en annen tok ledelsen for å invitere publikum mens resten fikk ansvar for å rydde, bake kaker og ordne auditoriet før- og under arrangementet. Vi bestemte oss tidlig for å ha to ordstyrere, noe vi senere fikk vite var uvanlig. Dette var et valg som ble tatt fordi vi selv ikke er eksperter på arrangementets tema. Vi brukte god tid på å lese oss opp, men uansett ble det begrenset hvor forberedt vi følte oss. Derfor var det fint med to ordstyrere. Da var vi bedre i stand til å improvisere rundt og følge opp innleggene fra gjestene våre, samt at den ene ordstyreren kunne hoppe inn de få gangene den andre ordstyreren ikke hadde et spørsmål klart. Vi hadde forberedt noen hovedtema vi ville gjennom, men ellers holdt vi det så åpent som mulig for å gi diskusjonen i panelet rom for å gå dit det var interessant å gå. Mellom disse strategiene og våre gjesters evne til å snakke entusiastisk og engasjerende, var det få øyeblikk med dødtid under panelsamtalen.
Promotering og engasjering
Vi ønsket å nå ut til flest mulig, så vi promoterte både via Facebook og gjennom en forelesning i HIS1200. Dette var effektivt, så det dukket opp mange publikummere, og vi fikk god respons og engasjement underveis. For å lokke studenter, spesielt de som tar innføringsemner i historie, til å gå litt mer i dybden på et tema en ofte går fort forbi, stilte vi med gratis kaker og kaffe/te til alle. Alle på gruppa bakte hver sin kake, der vi prøvde å ta høyde for eventuelle allergier og matpreferanser. Begge professorene stilte opp gratis, så vi ordnet blomster til begge. Vi setter veldig pris på at de satt av tid for å komme.
Å engasjere publikum ble betydelig enklere ved bruk av digitalt verktøy. I tillegg til å forberede en rekke med sentrale og sekundære spørsmål, satte vi opp en Mentimeter-side for å kunne ta imot spørsmål fra publikum under panelsamtalen. Disse gikk direkte til ordstyrerne, slik at de kunne vinkle dem inn der det passet best. Det var veldig praktisk å kunne ta imot spørsmål kontinuerlig under samtalen, uten å måtte avbryte gjestene ved håndsopprekning. Vi satt også av tid til en ordinær spørsmålsrunde mot slutten hvor publikum kunne stille spørsmål mer direkte. Her kom det mange gode spørsmål, som gjorde at vi endte på et kvarter over tiden. Dette var tydeligvis et tema som mange fant interessant.
Så, hvor mørk var egentlig Middelalderen?
Deltagerne kom frem til at middelalderen ikke var så mørk, og at denne ideen egentlig har vært ute av forskermiljøet i flere hundre år. Hvorfor idéen har manifestert seg i populærkulturen er nok mest fordi det kan være et godt dramatisk grep å sette middelalderen som bakteppe, og også viser også en romantisering av perioden. Samtidig ønsket renessansen å ta avstand fra middelalderen og slik virke som et stort skifte, noe som førte til en fremstilling av den tidligere perioden som «dum» eller uopplyst. Denne fremstillingen har satt seg, og forklarer hvorfor renessansene i middelalderen ofte blir forenklet. Vi fikk snakket en del rundt middelalderen generelt også, og Falkeid introduserte boken Den hellige Birgittta som hun akkurat har gitt ut, om Birgitta fra Sverige, som på 1300-tallet dro til Roma for å ordne opp i splittelsen av pavedømmet i diskusjonen om kvinnenes rolle.
Vi takker professorene og alle som kom for å høre på oss, og går videre litt klokere, men også litt mer nysgjerrige på den spennende middelalderen.