09 november 2020 fra kl 1230 til 1315 holdt 5 masterstudenter i historie ved universitetet i Oslo et arrangement om trolldomssprosessene i Norge på 1500- og 1600-tallet. På grunn av smittevernsituasjonen ble arrangementet holdt digitalt. Det fungerte godt. Ordstyrer og intern paneldeltager stilte en rekke spørsmål til professor Finn Erhard Johannessen og historiker Anne-Sofie Schjøtner Skaar, som begge er spesialister når det gjelder trolldomsprosesser i Norge og Europa. Spesielt inviterte var historisk studentforening og filologenes studentforening.
Temaene som de to eksterne historikerne diskuterte var i hovedsak:
Hele 770 trolldomssaker i Norge!
Som ellers i Europa ble en rekke personer anklaget for trolldom i Norge på 1500- og 1600- tallet. Nesten 800 ble tiltalt – og av dem ble 300 dømt og henrettet.
Trolldomsprosessene startet omtrent samtidig i de flere europeiske land, og de opphørte omtrent samtidig – på slutten av 1600-tallet.
Hvorfor ble flest kvinner dømt?
Det store flertall av dem som ble anklaget for trolldom var kvinner. Mer enn 80% av alle rettskraftige dommer i Norge var mot kvinner. Den samme hovedtendens fant man i Europa ellers. Forskerne i panelet pekte på flere grunner til det. For det første mente man på den tiden at kvinner var svakere og lot seg dermed lettere lokke av djevelen enn menn. For det andre var samfunnet på den tiden langt mer voldelig enn i dag. Mennene gjorde gjerne opp sitt mellomværende med slåssing, mens kvinnene benyttet seg av mer raffinerte måter som verbal forbannelse og trolldom. For det tredje drev kvinner med arbeid som på flere måter gjorde dem mer utsatt for trolldomsanklager enn menn. Om noe gikk galt i disse yrkene, kunne man gjerne risikere å få en trolldomsanklage rettet mot seg. Dette var ofte et resultat av konflikter mellom kvinner.
Hvorfor var Finnmark og Rogaland mest utsatt?
Det er kystområdene i Finnmark og Rogaland som desidert står for de fleste trolldomsprosessene i Norge. Her var fremmed innflytelse svært stor. I Finnmark blir gjerne den skotske innflytelsen trukker frem som spesielt avgjørende. Skottland hadde svært mange og intense trolldomsprosesser; og den skotske kongen selv var en ivrig skribent av demonologiske verk. Når demonologi ble et element i trolldomsprosesser, ble tortur ofte brukt. I tillegg lå Finnmark langt unna de sentrale myndighetenes kontroll; og de lokale myndighetene i Finnmark kunne derfor operere med stor frihet.
Hvorfor ble lavere lag av befolkningen ofte anklaget?
Det var lettest å anklage det lavere lag av befolkningen, og dermed mindre risikabelt. Noen av dem hadde også opptrådt som truende og styggmunnet når de var tiggere. En årsak til noen trolldomsprosesser var ofte konflikter som oppsto i forbindelse med tigging; dvs fattige som fikk nei til en anmodning om en håndsrekning. Noen trodde også at fattige var mer sårbare for løfter om rikdom fra Satan, og at de derfor kunne være mer tilbøyelige til å inngå pakt med ham. Det er likevel viktig å påpeke at det egentlig ikke var noe entydig ‘heksefigur’. Ofte var de trolldomsanklagede vanlige naboer. Det kunne være helt vanlige, mellomaldrene, gifte kvinner; og det kunne være fattige, eldre og enslige kvinner.
Samspill øvrighet og allmue
Samspill mellom øvrigheten og lokale aktører – ‘folket’ – resulterte i trolldoms-prosessene. Trolldomsprosessene var altså noe som angikk samfunnet fra topp til bunns. Troen på trollfolk gjennomsyret hele samfunnet. Trolldomsprosessene ble muliggjort ved at rettslige myndigheter tok anklagene på alvor og trodde det var en reell fare i samfunnet og innledet dermed intense forfølgelser. Men prosessene startet som regel nedenfra.
Hva var trolldom?
Våre to historikere delte trolldomsbegrepet i 3 hoveddeler .
- Hvit magi: Den magi som har til har til hensikt å helbedre, eller være til gode på annen måte. Dette ble også kalt signing, signeri, lesing eller helbredende magi.
- Svart magi: Den magi som har til hensikt å skade eller oppfattes som skadelig. Dette ble også kalt maleficium, forgjørelse eller skademagi og skadende trolldom uten djevelpakt.
- Diabolisme: Den magi som er knyttet til djevelpakt; trolldom utøvd ved djevelens hjelp.
250 av alle trolldomssaker i Norge var hvit magi, 400 svart magi og 120 var diabolisme. I rettsakene kunne imidlertid disse tre formene for magi av og til gå inn i hverandre.
Hvorfor ble så mange tiltalt og dømt for trolldom?
Den religiøse splittelse i Europa på midten av 1500-tallet, med påfølgende oppdeling i uforsonlige kirkesamfunn er trolig én viktig grunn til at antall trolldomspresser ble så stort. Religionskrigene på 15- og 1600- tallet var preget av reformasjonstidens intoleranse og vakt på troens renhet. Fremveksten av den moderne stat førte til nye strenge lover. Det religiøse aspektet ved forbrytelsen ble forsterket i lovverket. Forbrytelsen ble dermed mer alvorlig, og de rettslige myndighetene tok trolldomsanklager mer på alvor og knyttet dem opp mot djevelens innvirkning.
De to historikere understreket dog at ikke alle forskere er enige om årsaken til trolldoms-prosessene, ei heller enige om hvilke faktorer som skal tillegges størst vekt som forklaring.
I tillegg til ovennevnte hovedpunkter ble det også tid for de to historikere å utdype følgende interessante emner: ‘Hvor i Europa startet trolldomsprosessene og hvorfor’. ‘Kan man si at de som ble tiltalt for hekseri i noen forstand kan sies å være skyldige’ og ‘Hvordan/hvorfor sluttet trolldomsprosessene’.
Et meget lærerikt arrangement – takket være god kommunikasjon mellom de to eksterne historikere, ordstyrer, intern paneldeltager og ‘salen.’ Zoom-opplegget la ingen demper på ‘møtelyden’.
Trolldomsprosessene i Norge på 1500- og 1600- tallet i Norge ble meget godt belyst og utdypet av professor Finn Erhard Johannessen og historiker Anne-Sofie Schjøtner Skaar. Arrangementet vekket stor interesse blant de mange ‘zoom-fremmøtte’, som fikk god anledning til å stille de to historikerne spørsmål. Et viktig hovedbudskap fra de to historikere var at rettslig praksis og samspillet mellom øvrigheten og lokale aktører på den tiden viste seg å bli skjebnesvangert.
---------------0--------------------
14 desember 2020
Kilder
Alm, Ellen. 2000. Statens rolle i trolldomsprosessene i Danmark og Norge på 1500- og 1600-tallet. Hovedoppgave i historie. Tromsø.
Alver, Bente Gullveig Alver. 2008. Mellom mennesker og magter. Oslo: Spartacus forlag.
Gilje, Nils.2003. Heksen og humanisten. Bergen: Fagbokforlaget.
Henningsen, Gustav. 1984. Fra heksejagt til heksekult. København: Gyldendal.
Knutsen, Gunnar W. 1996. Trolldomsprosessene på Østlandet. Oslo: Eget forlag.
Næss, Hans Eivind. 1981. Trolldomsprosessene i Norge på 1550-1600-tallet. Oslo: Doktorgradsarbeid.