En problemstilling med lang historie
Allerede i 1970 foreslo S. J. Woolf, kanskje noe spøkefullt, at det muligvis ville være best om ordet «fascisme» ble midlertidig fjernet fra vårt politiske vokabular, fordi det hadde blitt så misbrukt at det hadde mistet sin originale mening. Femti år senere stiller vi oss selv de samme spørsmålene, og det er stadig like utfordrende å trekke klare linjer i begrepsbruken.
Den 29. april arrangerte vi en panelsamtale på Zoom om den historiske og moderne bruken av fascismebegrepet. Vi fikk med oss tre dyktige paneldeltakere: Øystein Sørensen, professor i historie ved UiO; Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap ved UiO og professor i internasjonale studier ved Bjørknes høyskole; og Bård Larsen, historiker og skribent for den liberale tankesmien Civita.
Panelsamtalens tema var inspirert av debatten om hvorvidt Donald Trump kan kalles en fascist, som blant annet Bernt Hagtvet har deltatt i. Vi ønsket å diskutere hvordan vi på best mulig måte kan forholde oss til begrepet i dagens offentlige diskurs, i kjølvannet av Trumps presidentperiode og i kontekst av høyrepopulismens fremvekst i flere land.
Et avsluttet kapittel?
Debatten rundt fascismebegrepet omhandler i stor grad hva som tilhører fortiden og hva som tilhører nåtiden. Fascismen oppstod som kjent i Italia i mellomkrigstiden, og har sine spesifikke kjennetegn derfra. Dette betyr ikke at den er en ideologi fryst fast i sin historiske periode. Den har levd videre som et politisk tankesett og har utviklet seg i flere forgreninger.
Panelet kom fram til at vi må skille mellom hva som er akademisk bruk og hva som er allmenn bruk; hva hører akademiske kategorier til og hva har overføringsverdi til nåtiden? Eksempelvis er trekk fra historisk fascisme slik som anti-liberalisme og nasjonalisme stadig å finne i dag, mens andre trekk, som å være anti-demokratisk eller å glorifisere vold, er ikke typisk for vår tid. Begrepet blir likevel brukt i allmenne sammenhenger, og det er ikke alltid en ekspert til stede. I slike sammenhenger får begrepet andre konnotasjoner.
De som bruker «fascist» som et skjellsord ønsker kanskje å advare mot fortidens feil, eller å fremme et venstreorientert politisk standpunkt. Dette bør ikke nødvendigvis oppfattes som usaklig bruk av begrepet. Fascismen er kanskje historie – et avsluttet kapittel – men det kan likevel trekkes paralleller til nåtiden. Fra et akademisk standpunkt derimot, er slikt mindre holdbart. Ekspertene var her bevisste på at slike likheter og paralleller ikke nødvendigvis gir grunnlag til å sette merkelappen «fascist» på dagens politiske aktører.
Dommen over Trump
Debatten om hvorvidt Donald Trump kan klassifiseres som en fascist har florert lenge, og vi utnyttet muligheten til å få ekspertenes synspunkter. Det var generell enighet om at Trump ikke kan kalles en fascist per definisjon, men hvorvidt vi bør akseptere alternativ bruk av begrepet var ikke nødvendigvis like klart.
Dersom Trump klassifiseres som fascist vil begrepet kunne anvendes veldig bredt. En ulempe kan da være at dersom vi har for lav terskel for å erklære at noen er fascist vil vi stå igjen med et vagt begrep som ikke tas alvorlig når det faktisk trengs. Visse minimumskrav, for eksempel at voldsbruk ikke bare må aksepteres men glorifiseres, vil bidra til at begrepets innhold ikke vannes ut.
På den andre siden kan det være nyttig å trekke paralleller og se etter tidlige tegn på fascistisk utvikling. Stormingen av den amerikanske Kongressen 6. januar 2021 minnet mange om Mussolinis marsj mot Roma, og Trumps avvisning av valgresultatet i 2020 hintet om hans anti-demokratiske tendenser. Mange av hans politiske motstandere vil derfor hevde at målet helliger midlene; dersom man kan motarbeide en potensiell trussel mot demokratiet ved å bruke «fascist» som et politisk skjellsord, bør dette kanskje være viktigere enn å holde seg til rigide, akademiske definisjoner.
Det er vanskelig å forestille seg at fascismen fra første halvdel av 1900-tallet vil gjenoppstå i dag med alle sine karakteristiske kjennetegn. Imidlertid hender det at politiske krefter og styreformer med tydelige likhetstrekk kan oppstå. Diskusjonen mellom ekspertene fremhever hvor sammensatt spørsmålet er og samtidig hvor viktig det er å holde denne debatten åpen, og være klare på hva vi snakker om når vi snakker om fascisme. Vi takker våre paneldeltakere for deres hjelp, og håper at dette har vært lærerikt for flere.