Kosmopolitiske vikinger

Hvordan påvirket vikingtoktene riker som England og Frankerriket i tidlig middelalder? Og hvordan ble vikingene selv påvirket i møte med nye kulturer?

Maleri av tre vikingskip på åpen sjø. Havet og himmelen er i nyanser av blått og grått.

Vikingskip fra serien "Vikings." Foto: Scanpix

Den 7.mars arrangerte vi en paneldebatt hvor formålet vårt var å skape en diskusjon rundt vikingenes innvirkning på rikene de dro til, men også hvordan vikingene selv ble påvirket i møte med nye kulturer.

Med oss i paneldebatten hadde vi arkeologene Unn Pedersen og Marianne Moen, og professor i historie Anders Winroth. Alle paneldeltagerne er eksperter på hvert sitt felt innenfor vikingtidshistorie, og det førte til at mye kunnskap og ulike tilnærmingsmetoder til temaet kom tydelig frem.

Arkeologi + historie= sant

Det viser seg at arkeologi og historie kan utfylle hverandre på en balansert måte. Selv om paneldeltagerne representerer ulike fagdisipliner og har forskjellige tilnærmingsmåter, så bar debatten preg av en hyggelig tone og det minnet mer om en samtale enn en debatt med steile fronter. Deltakerne var åpne for hverandres svar og tanker rundt spørsmålene som ble stilt, og ordstyrerne trengte ikke å bryte opp samtalene. Moen, Pedersen og Winroth ga hverandre nok tid til å debattere. Underveis, før selve spørsmålsrunden, rettet de også refleksjonsspørsmål til publikummet.

Noe av det mest interessante som Moen, Pedersen og Winroth trakk frem var hvordan skriftlige kilder kan brukes og tolkes. Vikingtoktene var en mer kompleks prosess enn hva de i dag blir fremstilt som. At arkeologene og historikeren møttes på midten brakte frem mye kunnskap, og selv deltagerne lærte noe nytt av hverandre. Paneldebatten understrekte viktigheten av at forskere fra ulike fagdisipliner samarbeider og er åpne for å høre på hverandres funn og tolkninger.

 

Skygger av en annen virkelighet

Det er snakk om et radikalt forskjellig samfunn fra starten av vikingtiden på 700-tallet til 1050. Mye av vår kunnskap om vikingsamfunnet og vikingtoktene kommer fra skriftlige kilder, hvor forfatterne av disse kildene gjerne var kristne munker og krønikere. De hadde ofte et veldig negativt syn på vikingtoktene.

Kildene, inkludert arkeologisk materiale, viser oss skygger av en annen virkelighet. Den kan være vanskelig å se for seg, og det gjør det enda vanskeligere å prøve å finne enkle, overordnede svar på et så komplekst fenomen som det vikingtoktene var. Moen, Pedersen og Winroth gjorde oss oppmerksomme på at man må se på et mangfold av forskjellige teorier og forklaringer.

Vikingtoktene hadde mange årsaker, som skyldes blant annet at vikingene var opportunister. De søkte rikdom, ære og muligheter. Vikingtoktene ble også muliggjort grunnet en rekke investeringer, religion, press og kunnskap om sjøveier og andre riker. Når vi snakker om vikingtokter tenker vi ofte på plyndringer. Selv om vikingene plyndret rikene de dro til, så utelukket ikke dette at de også drev med handel. Vold, samarbeid og vennskap gikk ofte side og side, og ble styrt av hva som ga størst og lettest utbytte for vikingene. Som igjen illustrerer hvor ulik vikingenes verden var fra vår egen.

Å påvirke eller bli påvirket?

Vikingene påvirket rikene de dro til på flere forskjellige måter, men de ble også selv påvirket av rikene gjennom kulturutveksling. Etter hvert som vikingene begynte å overvintre, og ble mer permanent fastboende, ble de en del av området de slo seg ned i og med tiden la de nok mer fra seg sin skandinaviske identitet.

Over igjen til vikingenes påvirkning. Vikingene omdefinerte mange av kongedømmene de plyndret og erobret. Da spesielt i datidens England hvor vikingene skapte nye riker og bosetningsområder. De engelske språket bærer fremdeles beviser på vikingenes påvirkning fordi vi finner så mange norrøne låneord i det. Et viktig fellestrekk mellom England og Frankerriket var at vikingenes angrep resulterte i en sterkere konge/hertugmakt og at landene måtte utvikle et bedre forsvarsvesen for å beskytte seg mot vikingenes fremstøt.

 

Fikk vi svar på det vi lurte på?

Paneldebatten har lært oss mye både når det kommer til selve temaet vi ønsket å skape debatt rundt og hvordan man arrangerer en debatt i praksis. Moen, Pedersen og Winroth gjorde oss oppmerksomme på hvordan man trekker historiske og arkeologiske kilder sammen for å danne et mer helhetlig bilde. Man må se på de brede perspektivene, og vikingsamfunnets ulike sider som er viktig og danner grunnlaget for en mer nyansert forståelse av vikingtoktene. Det er det som kan fjerne mytene!

En annen lærdom var at paneldebatter ikke alltid lar seg styre 100 % i den retningen man ønsker. Vi hadde mange spørsmål, men ikke alle spørsmålene ble grundig besvart og til tider uteble det en mer grundig drøftelse. Paneldebatten manglet også preg av å være en debatt med mer uenighet og fronter som kunne ha skapt mer debatt.

Alt i alt er vi fornøyde med hvordan paneldebatten ble gjennomført, og ansvarsfordelingen i gruppen.

Av Ingrid Wærnes Minde, Kristian Bjørkheim Nilsen, Christian Larsen, Amalie Nilsen, Andrea Tungland Pedersen, Markus Thorsegård Bomann
Publisert 7. juni 2022 09:53 - Sist endret 3. juli 2024 14:15