Spørsmålet var utgangspunktet for en paneldiskusjon på Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) i begynnelsen av mai. Historieformidlingsklassen hadde invitert Kirsti Strøm Bull, Katrine Broch Hauge, og Elle Risten Eira. Strøm Bull er professor emerita ved juridisk fakultet og medlem av reindriftslovutvalget og samerettsutvalget. Hun tok for seg historiens rolle i utviklingen av den norske sameretten. Broch Hauge er førsteamanuensis ved juridisk fakultet og gav tilhørerne et dypdykk i Fosen-dommen. Risten Eira studerer historie på IAKH. I tillegg er hun reindriftssame og sentralstyremedlem i ungdomsorganisasjonen til Norske Samers Riksforbund. Hun hjalp forsamlingen å forstå hvordan disse stridene om rettigheter kan true den næringen som er kulturbærende for norske samer.
- Behovene til reindriften behøver ikke å stanse alle utbyggingsprosjekter. Samtidig er det viktig at man ikke ser på hvert enkelt prosjekt for seg, men tar hensyn til den totale byrden av inngrep som er gjort fra før når nye prosjekt skal vurderes, forklarer Risten Eira.
Sørsamene er mest utsatt
Det er vanskelig å anslå hvor mange samer som finnes i Norge fordi det ikke føres statistikk på hvem som regner seg som samisk. Flere anslag ligger på 40 000 til 50 000 samer, fordelt over hele Norge. Sørsamene er den minste gruppen og de står kanskje for så lite som en sjettedel av reindriften i Norge. Reindrift foregår primært i Finnmark, og bare i noen grad i Troms og sørover.
I følge samerettsutvalget er «De tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter brorparten av Nord-Trøndelag fylke, Fosen-halvøya og de indre delene av Sør-Trøndelag fylke, og de nordøstre delene av Hedmark fylke. Fra langt tilbake har det vært samisk bosetning og vært utøvd reindrift og annen samisk bruk i brorparten av disse områdene.»
De drifter rein i områder der det også er et stort antall gårdsbruk. På 1700-tallet og fremover var det stadig flere konflikter mellom lokale bønder og reindriftssamene om hvem som hadde rett på bruk av beiteområder. I 1883 vedtok Stortinget felleslappeloven som gav landbruk fortrinnsrett over reindrift og påla reindriftssamer erstatningsplikt for ødelagte avlinger. I 1889 utpekte regjeringen en Lappekommisjon som skulle se på reinbeitedistriktene i Hedmark og Trøndelag og foreslå hvilke områder som skulle brukes til reinbeite og landbruk.
De lente seg på arbeidet til historikeren Yngvar Nielsen som noen år tidligere hadde konkludert med at det ikke var bevis for en lang historie med reinbeite i områdene rundt Røros og Femunden. Nielsen tok utgangspunkt i at han ikke hadde funnet samiske stedsnavn, gravplasser eller offerplasser i områdene. Han hevdet at samene hadde utvidet beiteområdene sørover til Røros og Femunden på 1600- og 1700-tallet i foredraget “Lappernes fremrykning mod syd i Throndhjems stift og Hedemarkens amt” for Det Norske Geografiske Selskap, 22. november 1889. Dette på tross av at Lappekommisjonen satt på ubrukt arkivmateriale som inneholdt informasjon om både stedsnavn, gravplasser og offerplasser, noe som ble oppdaget da arkivene ble transkribert på 1990-tallet. Det er spor etter samisk bosetting tilbake til jernalderen i Storlidalen og i Rinndal, og vikingtiden ved Aursjøen i Lesja.
- Resultatet var at sørsamene ikke fikk anerkjent sin tilknytning til disse områdene fram til godt inn på 1900-tallet, sa Strøm Bull.
Reindriftsnæringen er kulturbærende
Samene er etterkommere av folket som bodde i Skandinavia og Nord-Europa i steinalderen i følge historikeren Bjørnar Olsen. Når stadig flere begynte å bosette seg fast for å drive landbruk oppsto det et kulturelt skille mellom det vi i dag oppfatter som vanlige nordmenn og de nomadiske samiske nordmennene. Reindriftsnæringen er derfor en kulturbærende næring i henhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Fosen Vind er Europas største landbaserte vindkraftverk og består av seks vindkraftanlegg. Det siste anlegget sto ferdig i 2020. I oktober 2021 fastslo Høyesterett at Olje- og energidepartementet hadde innvilget konsesjon for to av vindkraftanleggene på Fosen i strid med konvensjonens artikkel 27 som gir Nord-Fosen siida og Sør-Fosen sïjte rett til å praktisere egen kultur. Byggetillatelse ble gitt allerede i 2013, fordi man så for seg at det eneste rettsspørsmålet som sto igjen var å bestemme hvor stor erstatningen til de to sïjth skulle bli, fortalte Broch Hauge. Allerede i tingretten bad Sør-Fosen sïjte om at fastsettelsen skulle avvises fordi utbyggingen krenket retten til kulturutøvelse. Inntrøndelag tingrett avviste påstanden. Reindriftslagene anket saken til lagmannsretten, som kom frem til at anleggene antagelig var i strid med retten til kulturutøvelse.
Mengden fôr som er tilgjengelig på vinterbeitet avgjør hvor stor reinflokken kan være, siden vinteren er årstiden hvor det er minst tilgjengelig fôr. Samtidig mente Frostating lagmannsrett at et avbøtende tiltak for fôrfattige vintrer kunne være å stenge reinflokken inne i innhegninger, og fore dem som vanlige husdyr. Fosen Vind skulle betale fôkostnadene. Fosen Vind anket til Høyesterett fordi de mente dette var for dyrt. Høyesterett i storkammer var enig med Frostating i at konsesjonene var ugyldige, men konkluderte med at lagmannsrettens forslag til avbøtende tiltak var litt for kreativt og ikke et reelt alternativ.
Dommen har ifølge Strøm Bull skapt oppmerksomhet internasjonalt. Utenlandske investorer har trukket seg unna flere norske energiutbyggingsprosjekter fordi de ikke ønsker å være involvert i prosjekter som krenker urfolksrettigheter. Daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Pedersen sa det vil ta tid for å finne ut om de to vindkraftverkene på Fosen må rives. I skrivende stund har olje- og energidepartementet gjort lite for å følge opp dommen.
Summen av inngrep som teller
Til syvende og sist handler de fleste konflikter om hvem som skal ha tilgang til naturressurser og landområder. Endringer i bruken av landområder er den største trusselen mot biologisk mangfold, og utbyggingsprosjekter i reindriftsområder er dermed ikke bare et problem for samene. Utbyggingen på Øyfjellet på Vefsn har primært blitt fremstilt som en trussel mot naturmangfoldet. Risten Eira sa at hun trodde det kanskje var fordi at flere var hører etter når det er en trussel mot urørt natur enn når trusselen bare er mot livsgrunnlaget til samene.
Både hytteutbygging, veiutbygging, gruvedrift og slalomanlegg er utbygginger som kan stå i veien for både reindrift og naturmangfold, men det er en utfordring når det tar så lang tid å få prøvet konsesjonsavgjørelser og utbyggingstillatelser i retten. Fosen-dommen tok 11 år fra konsesjonen ble gitt, til endelig dom fra Høyesterett forelå.
- Det blir vanskelig for en sîjte å vurdere om det er grunnlag for reindrift noen år frem i tid, sa Risten Eira som har sørsamisk og nordsamisk opprinnelse.
I tillegg er det viktig å huske at alle andre former for samisk næringsdrift og kulturutøvelse foregår i disse naturområdene. Det samiske ordet meahcci blir oversatt som utmark i ordbøkene. Men det er betyr noe sånt som stedet hvor tradisjonell samisk praksis gjøres. Når sîjth reiser rundt i områdene de har brukt i generasjoner er de i jaktutmark, multeplukkingsutmark, fiskeutmark og mange fler. Risten Eira fortalte hvordan familien flytter rundt i de samme områdene som besteforeldrene, oldeforeldrene, tippoldeforeldrene har gjort bakover i generasjoner.
Etter hvert er det blitt ganske få samer som er involvert i reindriften. Folk har bosatt seg over hele landet og de fleste har helt vanlige arbeidsplasser. Et av spørsmålene som kom fra publikum utfordret Risten Eira på hvor mye reindrift var nødvendig for å opprettholde den samiske kulturen.
- Mister man reindriften mister man språket, sa hun kontant.
Artikkel 27 i Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter gir minoriteter retten til sammen, og hver for seg, utøve sin egen kultur, bekjenne seg til og praktisere sin egen religion og bruke sitt eget språk. Risten Eira er ung nok til at hun har kunnet kreve opplæring på samisk, men hun er den første generasjonen som har hatt den muligheten. Mange i foreldre- og besteforeldregenerasjonen hennes har aldri fått den muligheten, på grunn av fornorskingspolitikken. Unge samiske artister som Ella Marie Hætta Isaksen og Vegar Bjørsmo driver frem en ny renessanse i samiskspråklig kultur.
Veien videre etter Fosen
Siden Olje- og energidepartementet ennå ikke har konkludert hvilke konsekvenser Fosen-dommen skal ha for de to vindkraftanleggene som ikke har lovlig konsesjon, er det vanskelig å si hvilken konsekvens dommen kommer til å få.
Risten Eira sa at den setter søkelyset mot samenes rettigheter og kanskje vi gjøre flere oppmerksom på problemstillingene. Broch Hauge sa at dommen vil påvirke forvaltningen fremover, og utbyggerne vil være mer oppmerksom på hvor grensen for inngrep som ikke er i konflikt med retten til kulturutøvelse. Strøm Bull la vekt på at det er viktig å skape prosesser der alle relevante fakta kommer på bordet i utredningsfasen da dommen vil få konsekvenser for fremtidige utviklingsprosjekter.
Interessert i å lære mer?
Vi anbefaler episodene om Samenes Historie på podcasten Norgeshistorie om du har lyst til å lære mer om samenes historie. Den finner du på hjemmesidene til NRK.no eller hos din podcastleverandør.