Arrangementet fant sted på Zoom, og med oss som paneldeltakere hadde vi Christine Myrvang, som er professor i historie ved Handelshøyskolen BI, og Tone Hellesund, som er professor i kulturvitenskap ved UiB og en av initativtakerne til Skeivt Arkiv ved samme universitet. Myrvang utga i høst boken Tause kilders tale: var Dea Sigrid Undsets store, uforløste kjærlighet, der hun fremmer en hittil uutforsket tese: Den store norske forfatteren Sigrid Undset elsket kvinner. Siden utgivelsen har Tause kilders tale både blitt applaudert og utsatt for kritikk. Under arrangementet brukte vi boken, og reaksjonene denne har fått, som springbrett for en bredere samtale om skeiv historie.
Snublet over brev – tause kilder
Etter en kort introduksjon fra Victoria, som ledet samtalen, innledet Myrvang samtalen ved å presentere sitt bokprosjekt. Hun fortalte hvordan prosjektet startet nærmest ved en tilfeldighet, da hun snublet over brevene mellom den da unge Sigrid Undset og hennes svenske pennevenn Dea (Andrea) Hedberg, mens hun gjorde research for en bok om kontorets kulturhistorie. Myrvang ble slått av nærheten mellom Sigrid og Dea, av sårbarheten Undset viste i møte med sin brevvenn, og ikke minst av at hullene i brevsamlingen – der brev de to hadde skrevet til hverandre har blitt ødelagt. Videre merket hun seg at disse hullene overlappet med visse hendelser i de to kvinnenes liv – tiden etter Deas forlovelse, tiden da Sigrid Undset møtte sin fremtidige ektemann og tiden da Undsets ekteskap gikk «fra lykke til havari». Myrvang presenterte disse hullene som eksempler på såkalte «tause» kilder, der nettopp disse stillhetene betraktes som viktige funn i seg selv. Myrvangs funn i den gripende brevvekslingen mellom de to kvinnene ble starten på Tause kilders tale, der Myrvang utforsker Undsets liv, korrespondanse og litteratur gjennom en skeiv linse, og – slik tittelen vitner om – inkluderer tause kilder i sitt kildetilfang.
Anakronistisk kritikk og utfordringer knytett til det å forske på skeiv historie
Deretter beveget samtalen seg over til reaksjonene boken har fått og hva disse vitner om, samt til utfordringene knyttet til det å skrive om, og forske på, skeiv historie. I forbindelse med kritikken boken har fått, kritiserte Hellesund denne for å på anakronistisk vis å vise til at Undset aldri «kom ut av skapet» som argument for at det er usannsynlig at hun var skeiv. Dette er anakronistisk, forklarte Hellesund, fordi forventningen om at skeive skal «komme ut» er av nyere dato, og reflekterer vår tids essensialistiske seksualitetsforståelse – en forståelse som ikke ble utbredt før etter andre verdenskrig. I Undsets levetid hersket andre forståelser av seksualitet og kjønn. Hellesund understreket behovet for mer forskning på disse temaene i Norge, og fortalte om muligheten til å søke masterstipend ved Skeivt Arkiv, for dem som vil skrive masteroppgave om skeiv historie.
Blant de øvrige utfordringene ved å forske på skeiv historie som ble diskutert av Myrvang og Hellesund, var problemet med «bevis» – det er svært sjeldent personer har kartlagt sine seksuelle liv og identitet, spesielt i tilfeller der disse avvek fra datidens normer. Dette krever nye tilnærminger, og et oppgjør med oppfatningen om at dersom det ikke foreligger eksplisitt «bevis», var en fortidig person per definisjon heterofil.
Samtalen ble avsluttet ved at paneldeltakerne fremmet sine perspektiver når det gjaldt hvorfor forskning på skeiv historie er interessant og viktig, og vektla behovet for mer forskning på temaet – både generelt og i den norske konteksten. Det var godt oppmøte på arrangementet, og det ble tid til både å dykke ned i det enkelte tema, og til en spørsmålsrunde på slutten.
Arrangert av: Oskar, Sindre, Maren, Magnus og Victoria