Hodeskallejegerne
Vårt utgangspunkt for arrangementet var artikkelen "Hodeskallejegerne" av Jan Rune Måsø, publisert på NRK Sápmi sine nettsider sommeren 2020. I artikkelen følger vi Ingar Nikolaisen Kuoljok på vei til Lappholmen i Tysfjorden, en gammel samisk gravplass. Ingar er på jakt etter levningene til sin tippoldemor, som norske arkeologer hentet fra øya for over 100 år siden. Tippoldemorens levninger, samt mange andres forfedre, ligger i dag ved Det Medisinske Fakultet, ved Universitetet i Oslo, og er en del av det som kalles De Schreinerske Samlinger. Debatten om urfolkslevninger, forskningsetikk, og debatt rundt De Schreinerske Samlinger har pågått i ulike fora som Khrono, NRK, Morgenbladet, og andre aviser og nettsider.
Gruppen ønsket at samtalen skulle være et bidrag til denne debatten, og diskutere spørsmål om forskningsetiske problem rundt bevaringen av slike levninger, hva som kan og burde gjøres med dem nå, De Schreinerske Samlingers historie, og forvaltning og fremstilling av arkeologiske funn på Kulturhistorisk Museum. Vi ønsket også å se på om den samiske delen av samlingen er spesielt beskyttet, hvordan man får og hvem som får tilgang til samlingen, hva den kan brukes og har blitt brukt til, og om det er ønsker om å returnere urfolkslevninger – og i så fall hvordan dette blir gjort rent praktisk.
Ekspertpanelet
Til samtalen kom Sean Denham, arkeolog og osteolog ved Universitetet i Stavanger, og nåværende leder av Skjelettutvalget. Skjelettutvalget er et uavhengig nasjonalt utvalg i de nasjonale Forskningsetiske Komiteene (FEK), som gir veiledning og råd om forskningsetiske spørsmål knyttet til forskning på menneskelige levninger. Arkeologer og historikere kan få rådføring om forskningsetikk og anbefalinger som de kan ta med seg videre i søknadsprosessen for å få tilgang til menneskelige levninger.
Fra Kulturhistorisk Museum kom Silje Opdahl Mathisen, avdelingsleder for Arkeologisk seksjon, og Jostein Bergstøl, førsteamanuensis med ekspertise på samisk identitet i materiell kultur. Kulturhistorisk Museum er en del av Universitetet i Oslo, og har per i dag Norges største samling av etnografiske og historiske gjenstander, fra steinalderen til nyere tid. Det blir også gjort en god del forskning som en del av museet.
Uetiske handlinger kan ikke rettes opp med uetiske handlinger nå
Samtalen startet med å diskutere arkeologi som en destruktiv vitenskap, og hvordan man ivaretar slikt kildemateriale når man destruerer deler av den i forskningsprosessen. Metodene brukt i forskningen har heldigvis blitt såpass modernisert, at man i dag trenger en brøkdel av biomaterialet som man trengte før, for å gjennomføre ulike analyser. I tillegg har etikken rundt innsamlingen og forvaltningen av slikt materiale modernisert seg, og det er i dag strenge krav for hvem som kan samle inn og bruke slikt materiale, og hvor det kan hentes fra. Noen viktige punkter i samtalen var diskusjonen om hvordan slike materialer burde forvaltes nå når de allerede er gravd opp, og de etiske problemene rundt tilbakelevering av levninger og hvilke ansvar forskere har i dagens samfunn. Som Bergstøl påpekte vil det være uetisk å bare levere tilbake alle levningene, uten sikkerhet og visshet om at de blir tatt vare på når de kommer frem til sine hjemsteder – tidligere uetiske handlinger kan ikke rettes opp med uetiske handlinger nå. Videre er det viktig at når man først skal formidle arkeologihistorie, så finnes det kreative måter å gjøre dette på – man kan formidle utstyr og metoder brukt, uten å vise frem levninger. Samtidig er det også en viktig del av formidlingen å informere om hvordan den forskningsetiske praksisen var på tidspunktet disse undersøkelse ble gjort, og ved å sette dem inn i historisk kontekst kan man forstå at dette ikke lengre er praksis og generelt blir sett ned på i forskningsmiljøet.
Etterlyser historikere
Blant publikum var den nyansatte magasinforvalteren ved De Schreinerske Samlinger, Julia Kotthaus. Gruppen hadde forsøkt å få tak i en representant herfra uten hell. Kotthaus kunne meddele at like diskusjoner og spørsmål som de som kom fram i panelsamtalen, var en del av de interne forskningsetiske diskusjonene som hadde foregått og kontinuerlig foregår innad i styret som forvalter samlingen. Hun viste også et engasjement for å ivareta og formidle samlingen på en forsvarlig måte, samt utlyste interesse for å få skrevet historiefaglige artikler om samlingens medisinske og arkeologiske historie, som en del av forskningsetikkens historie og endring – her mente hun at spesielt historikere kunne komme på banen.
Et lærerrikt arrangement
Gruppen er veldig fornøyde med arrangementet, og takker våre gjester som tok seg tiden til å reise til Blindern for å hjelpe oss med å få det gjennomført. Vi lærte masse som vi ikke visste om arkeologisk forskningsetikk, De Schreinerske Samlingers medisinske og arkeologiske historie, hva historikere kan bidra med i debatten om og forvaltningen av slike kontroversielle samlinger, og samlingens fremtid.
Relevante lenker og videre lesning
Anfinset, Nils, Sean D. Denham, og Lene Os Johannessen: «Akademisk frihet, etnisitet og forskningsetikk». https://khrono.no/akademisk-frihet-etnisitet-og-forskningsetikk/653050
De Schreinerske Samlinger: https://www.med.uio.no/imb/forskning/om/schreinerske-samlinger/
Gladhaug, Ivar Prydz og Eivind Engebretsen: «Unyansert oppgjør med fortiden». https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2020/07/20/unyansert-oppgjor-med-fortiden/
Kulturhistorisk Museum: https://www.khm.uio.no/
Måsø, Jan Rune: «Hodeskallejegerne». https://www.nrk.no/sapmi/xl/raseforskere-jaktet-pa-hodeskaller-_-na-vil-ingar-ha-hjem-tippoldemoren-1.15031837#intro-authors--expand
Sandtrøen, Kristine: «Om skampletter og det å rydde opp». https://khrono.no/om-skampletter-og-det-a-rydde-opp/658728