Podkast

The Death of Stalin (2017) viser en absurd, kaotisk og voldelig historie om maktkamp i Sovjetunionen etter Stalins død i 1953, som likevel klares å fremstille denne historien på en humoristisk måte.

Filmen 300 fra 2006 er regissert av Zack Snyder og tar utgangspunkt i Perserkrigene, med den

legendariske hærføreren Leonidas. Er 300 primært en gjengivelse av Perserkrigene eller et speil av tiden da filmen ble laget?

I filmen 1917 følger vi de britiske soldatene Schofield og Blake på deres ferd gjennom fiendtlig territorium, for å levere en viktig beskjed til en isolert bataljon under første verdenskrig. I denne podcasten diskuteres det hvordan filmen formidler historien om første verdenskrig.

Är det viktigare med konstnärlig frihet eller historisk korrekthet i en spelfilm? Andrine, Ingunn och Johan sitter ned för att diskutera hur bra filmen “Bridge of Spies” överensstämmer med verkligheten.

Filmen «Den største forbrytelsen» kom på norske skjermer i 2020, og viste på et gripende og personlig vis den mørke siden ved norsk krigshistorie: nordmenn var også ansvarlige for deportasjonen av norske jøder. Imidlertid er filmens evne til å formidle autentisk historie noe diskutabel.

Filmen The Zone of Interest (Jonathan Glazer, 2023) viser et portrett av Auschwitzkommandanten Rudolf Höss. Men det er ikke de vanlige krigsfilmtropene vi får se, derimot familieliv og hagebruk rett utenfor leirmurene. I denne podcastepisoden snakker vi om ondskapens banalitet (ja - Hannah Arendt) og hvordan man ikke trenger å fylle stereotypien “ond” for å utøve ondskap

Hvilken rett har filmskapere til å bedrive feilaktig biografisk uthengning i dramatikkens navn? Vi diskuterer karakterdrapet på Herman Watzinger i Kon-Tiki-filmen fra 2012, samt alt annet som var helt feil.

Skaperne av NRKs Makta mener selv at de ikke driver med historieformidling – men kan de egentlig fraskrive seg det? Hvilke inntrykk kan man få av norsk historie gjennom denne serien? Hvor viktig er avstand i tid fra de ekte hendelsene? Og hva skjer når man lager underholdning av historie om ekte personer i samtiden? I denne podcasten skal tre masterstudenter i historie diskutere rundt virkemidler, løgn og sannhet, og underholdningsverdien av historisk fiksjon – med utgangspunkt i Makta.

I 2021 lanserte NRK en dokumentarserie kalt Frontkjemperne. Den handlet om nordmenn som ble med i Waffen SS for å kjempe mot Sovjetunionen. : I denne podkasten diskuterer vi hvordan vi opplevde serien og alle hovedpersonene i den. Vi snakker også om hvordan vi tror Frontkjemperne opplevde situasjonen de befant seg i, og hvordan de selv så på sine handlinger i etterkant av krigen.

I 2016 lanserte den norske regissøren Nils Gaup sin filmatiske tolkning av Knud Bergsliens maleri «Birkebeinere» fra 1869. Filmen er ment å gi en introduksjon til norsk borgerkrigstid, men klarer den egentlig å formidle historien på en måte som er forståelig for alle og enhver?

Etter at serien Atlantic Crossing hadde rullet over TV-skjermene våre i slutten av 2020, mottok den både ris og ros. Den fikk blandet mottakelse blant anmeldere, men samtidig en Emmy. I dagens episode skal de to historiestudentene Loke og Magnus diskutere om serien kan kalles for en suksess.

Podkasten handler om filmen «Den største forbrytelsen.» Filmen handler om jødedeportasjonen i Norge under andre verdenskrig og den jødiske familien Braude. Vi vil svare på hvordan filmen lykkes med historieformidling og om historien er troverdig.

I denne podkasten snakker vi om den historiske dramafilmen Den største forbrytelsen. Vi ser på styrker og svakheter ved filmen mer generelt, samt hvordan man kan diskutere filmen som lærer i klasserommet.

Den svenske ornitologen Sven Nilsson skrev på en reise mellom Sverige og Norge i 1816 en reisedagbok. Han referer stadig til fuglelyder han møter på sin reise som han gjenskaper fonetisk. Her vil du høre om vår utforskning av hvordan samling av fuglelyder har utviklet seg gjennom historien.

Nordlyset har fascinert mennesker til alle tider. I samlingen Collecting Norden finner vi bildet «Skruis under nordlyset i januar 1873», tegnet av Julius Payer under en forskningsekspedisjon dette året. Dette bildet har inspirert oss til å lage denne podcasten, hvor vi ser nærmere på nordlysets kulturhistorie, som mytisk fenomen fra gammel tid, som forskningsobjekt, og i nyere tid som turistattraksjon.

Masterstudenter i historie har høsten 2022 produsert en rekke podkaster med ulike tema. Dette er podkastene som ble produsert i tillegg til dem som gjøres tilgjengelig på denne bloggen.

Masterstudenter i historie har høsten 2022 produsert podkasten «Samleobjektene fra 1900-tallet: De franske sjokoladekortene».

Masterstudenter i historie har produsert en podkast om nordlysets rolle for Østerrike-Ungarns nasjonsbyggingsprosess.

Masterstudenter i historie har høsten 2022 produsert en podkast om norske holdningskampanjer under 2. verdenskrig.

I artikkelen «Framtida til Historisk tidsskrift» fra 2019 diskuterer Narve Fulsås norsk historieskrivings framtid. Vi tar opp temaene artikkelen peker på: Internasjonaliseringen av faget, publiseringsspråk og formidlingen av norsk historie.

I denne podcasten skal vi se nærmere på artikkelen «Witchcraft, the Press and Crime in Ireland, 1822-1922» av Andrew Sneddon og John Fulton. Var trolldomstro fortsatt et utbredt fenomen blant den irske befolkningen i denne perioden?

Olav Tryggvasons livsløp slynger seg gjennom et tåket historisk landskap. Therese Holt Hansen har forsøkt å lyssette den historiske Olav. Hvem var han, hvor kom han fra, og var han den «heltekongen» som sagaene vil ha det til?

Hva er sannhet for historikere? Og er det forskjell på sannhet og på fakta? Vi tar en nærmere kikk på sannhetsdebatten, både slik den forekom på 90-tallet, og hvordan den fortoner seg i dag.

Masterstudenter på Historie ved UiO diskuterer i denne podcasten barns subjektive minner og hvordan disse kan brukes som historisk kildemateriale. Studentene tar for seg et utvalg tekster som ble skrevet av norske skolebarn umiddelbart etter krigen.

I denne podcasten diskuterer fem masterstudenter i historie ved UiO om det er mulig å knytte sammen global- og mikrohistorie i historiefaget. Bakgrunnen for samtalen er artikkelen ”Playing with Scales” av Jan de Vries fra 2019.