Tema og problemstilling
I dette prosjektet skal vi gå nærmere inn på Octavian sin bruk av Cæsars arv for å legitimere sin posisjon som keiser. Denne prosessen finner sted i overgangen fra den romerske republikken til keiserdømmet, og er for enkelhets skyld avgrenset fra år 44 f.Kr., når Cæsars komet viste seg på himmelen, til år 14. e.Kr. ved Augustus sin død.
Ved å se på hvordan Octavian (som vi nå kaller Augustus, for enkelhets skyld) brukte sin tilkobling til Julius Cæsar, vil vi kunne få en bedre forståelse for hvor mye denne relasjonen hadde å si for Augustus sin legitimitet til tronen som Romas hersker. For et såpass populært tema vil det derimot være nødvendig å avgrense prosjektet ytterligere. Det er her kunnskapsstatus kommer inn.
Kunnskapsstatus
Kort sagt har det blitt utarbeidet en enorm kunnskapsbase som omhandler både Augustus, Julius Cæsar, og overgangen fra republikken til keiserdømmet. Vi kan både lene oss på antikke romerske forfattere som Cicero, Pliny den eldre, og Augustus sin egen Res Gestae hvor han beskriver sine bragder, til mer moderne historikere som Werner Eck, som har skrevet en autoritativ biografi om Augustus sitt liv.
Videre finnes det mer spisset kunnskap som retter seg direkte mot prosjektet. Dette omhandler hovedsakelig Augustus sin rekonstruksjon av Forum Romanum, som innebar en lang rekke byggeprosjekter slik som templer og offisielle bygninger, og konkret forskning rundt Augustus sin bruk av Cæsarkulten.
For førstnevnte har vi for eksempel Lawrence Richardson, med sitt omfattende oppslagsverk om det romerske Forum. For sistnevnte har vi blant annet Helène Whittaker, som skriver om Octavian og Cæsarkulten, og Geoffrey S. Sumi, som skriver spesifikt om Cæsartemplet (som Augustus kommisjonerte). Mange andre kunne blitt nevnt.
Siden kunnskapsbasen er såpass stor for dette masterprosjektet, og temaet såpass populært, er det sentralt å avgrense det vi vil finne ut i løpet av prosessen. Derfor skal vi, mer konkret, forsøke å utvikle en formening om hvor mye Augustus sin bruk av Cæsarkulten - gjennom bygninger slik som Cæsartemplet - hadde å si for hans legitimering av tronen til keiserdømmet.
Dette blir da satt i kontrast til de andre store byggeprosjektene og tiltakene Augustus gjorde for å skaffe støtte blant det romerske folket, slik at vi mot slutten kan begynne å komme nærmere en troverdig konklusjon. Håpet er at dette da vil være et forskningsprosjekt som kan bidra med en litt annen vinkling enn det som har blitt dekket fra før på dette feltet.
Noen sentrale kilder
- Cicero (2001) Letters to Friends. Loeb Classical Library 205.
- Dio Cassius (1914) Roman History. Loeb Classical Library.
- Eck, W. (2007) The Age of Augustus, 2nd. Edition. Blackwell Publishing.
- Gorski, G., & Packer, J. (2015) The Temple of Caesar (Aedes divi Iuli). Kapittel fra The Roman Forum: A Reconstruction and Architectural Guide. Cambridge University Press.
- Paterculus, V. (1924) Compendium of Roman History. Res Gestae Divi Augusti. Loeb Classical Library 152.
- Phillips, D. A. (2011) The Temple of Divus Iulius and the Restoration of Legislative Assemblies Under Augustus. Classical Association of Canada.
- Pliny den eldre (1938) Natural History. Loeb Classical Library.
- Suetonius (1914) Lives of the Caesars 2. The Deified Augustus. Loeb Classical Library.
- Sumi, G. S. (2011) Topography and Ideology: Caesar’s Monument and the Aedes Divi Ivlii in Augustan Rome. Cambridge University Press.
- Whittaker, H. (1996) Two notes on Octavian and the cult of Divus Iulius. Universitetet i Tromsø.