Kirkens intrikate regelverk
Etter kirkens regelverk var den eneste lovlige formen for seksualitet den som foregikk innenfor gyldige ekteskap med formål om reproduksjon. All seksualitet utenfor dette var forbudt. Både samlivsformer som frilleliv, homoseksualitet og hor, samt seksuelle handlinger som anal- og oralsex og sodomi. Kirken innførte også tidsbegrensninger på ektepars seksuelle handlinger. Faktisk var det hele 275 dager i året der ektepar ikke kunne ha samleie med hverandre. Tross dette omfattende regelverket rundt sex og samliv, snudde kirken et blindt øye til prostitusjon. Dette tvetydige regelverket gjorde det nærmest umulig å etterleve et usyndig seksualliv. Sammen med kirkens krav om skriftemål, påvirket ikke dette bare befolkningens holdninger til seksualiteten, men var en potensiell inntektskilde for kirken. Sættargjerden i Tønsberg i 1277 avgjorde interessekonflikten mellom kongen og kirken en gang for alle. Her fikk kirken all jurisdiksjonsrett over seksualiteten – og derav retten til å pålegge befolkningen bøter for seksuallovbrudd. I den sammenheng strammet kirken inn regelverket sitt ytterligere.
Kunnskapsstatus
Historiker Inger Holtan er en av de fremste innenfor dette forskningsfeltet. I sin bok Ekteskap, frillelevnad og hor i norsk høgmellomalder kommer hun med en detaljert beskrivelse av samfunnets lover og holdninger rundt seksualitet og samliv i tidsperioden 1100-1350. Oppgaven vil i all hovedsak se til hennes verk når den snakker om sosiale normer og regler omhandlende seksualiteten i Norges middelaldersamfunn.
I tillegg utmerker Jens Arup Seip seg på forskningsfeltet. I hans bok Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon får man god oversikt over forløpet til, samt gjennomførelsen og etterfølgene av det konkordat som ble inngått mellom Kong Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude. I tillegg omtaler Seip hvordan kirkens rettsforfølgelse foregikk; både i henhold til skriftemål og videre bøter.
Det er verdt å nevne at oppgavens tematikk har blitt forsket på tidligere i en rekke masteroppgaver. Både i Hilde Handelands I lyst og last: Seksualitet i de norske lovene i perioden 1100-1300, og i Sigrun Høgetveit Bergs Kristenrettspraksis i norsk senmiddelalder. Disse har belyst temaet fra ulike perspektiver, og slik beriket vår forståelse av fortidig middelalderhistorie på ulike måter.
Kildegrunnlag
Denne oppgaven skal konsentrere seg rundt tidsperioden 1200-1280. Oppgaven vil i den sammenheng se til Erkebiskop Jons kristenrett fra 1280 og Landsloven av 1274. I tillegg skal oppgaven undersøke prekentekster nedskrevet i Gammelnorsk Homiliebok.
Litteraturliste
Handeland, Hilde. I lyst og last : Seksualitet i de norske lovene i perioden 1100-1300. Masteroppgave. UiO. 1997.
Holtan, Inger. Ekteskap, frillelevnad og hor i norsk høgmellomalder. Oslo: Universitetsforlaget, 1996.
Høgetveit Berg, Sigrun. Kristenrettspraksis i norsk senmiddelalder. Masteroppgave. UiT. 2004.
Seip, Jens Arup. Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon. Oslo: Det norske vitenskaps-akademi, 1942.