En hermetisk lukket stat: Vestlig innsikt i Øst-Tysklands sikkerhetspoliti 1950-1990

Den kalde krigen var preget av spenning og hemmelighold mellom øst og vest. Dette prosjektet har som mål å undersøke hvilken informasjon man hadde om Stasi i Vesten og hvordan denne informasjonen ble spredt forbi jernteppet som preget etterkrigstiden.

Bildet kan inneholde: bil, fotografi, kjøretøy, dekk, har.

Cold War Spy in Berlin. Retusjert bilde. Foto: Jan Saudek, CC BY-SA 4.0 

Masterprosjektets tema og problemstilling

Den vestlige verden bedrev omfattende etterretningsarbeid av Sovjetunionen og den sovjetiske interessesfæren under den kalde krigen. Dette masterprosjektet har som mål å undersøke resultatene av etterretningsarbeid Sverige og Norge gjennomførte i Øst-Tyskland i etterkrigstiden.

Stasi var det hemmelige politiet til departementet for statssikkerhet underlagt kommunistpartiet Sozialistiche Einheitspartei Deutschland (SED) og var aktivt fra 1950 til 1990. Politiet føyer seg i rekken av statlige politistyrker i Øst-Europa i denne tidsperioden, men skiller seg særdeles ut i sitt omfang. Stasi hadde ved slutten av 1980-tallet omkring 90 000 offisielle ansatte, samt ca. 100 000 uoffisielle ansatte. De uoffisielle ansatte fungerte som politiets øyne og ører i befolkningen, og rapporterte uønsket oppførsel og meninger til de offisielle ansatte, gjerne de med høyere stillinger i sitt departement.

Sverige kjempet for å holde på sin nøytralitet etter andre verdenskrig og ble medlem av FN i 1946. Den nøytrale posisjonen var vanskelig å holde på gjennom etterkrigstiden, spesielt da en sovjetisk ubåt gikk på grunn utenfor Karlskrona sør i Sverige i 1981. Hendelsen førte til en økt spenning mellom landene, selv med en offisiell beklagelse fra Sovjetunionen. Forholdet forble anspent frem til Sovjetunionens fall i 1991.

Norge sendte et fåtall spinoner inn i Sovjetunionen under den kalde krigen, men fungerte som et av USAs og NATOs viktigste etteretningspunkter i denne perioden. Den norske etterretningstjenesten ekspanderte i etterkrigstiden og gjennomførte flere operasjoner på østeuropeisk grunn.

Kunnskapsstatus

Konsekvensene av det østtyske statspolitiets handlinger har blitt diskutert og dramatisert av historikere, journalister og politikere i tiårene etter den kalde krigens slutt, men fokuset har hovedsakelig vært på hva man har funnet ut at skjedde innenfor Øst-Tysklands grenser i perioden 1945-1991. Dette masterprosjektet vil derfor undersøke hvilken informasjon statene Norge og Sverige mottok om Øst-Tyskland og dets omfattende sikkerhetspoliti under den kalde krigen.

Det har blitt skrevet flere bøker om Stasi og andre statlige politistyrker i Øst-Europa. Her stiller verket “Security Empire” av Molly Pucci sterkt og gir en god innføring i hemmelighetsfulle politistyrker under den kalde krigen. Boken tar for seg politistyrker i Polen, Tsjekkoslovakia og Øst-Tyskland. Den norske etterretningstjenestens arbeid i etterkrigstiden har forblitt lite omtalt, men et unntak er boken “Strengt hemmelig: Norsk etterretningsteneste 1945-1970” skrevet av Olav Riste og Arnfinn Moland i 1997. Boken er en av de første av sitt slag og gir en omfattende innføring i den norske etterretningstjenesten i perioden 1945-1970.

Av Therese Langseth
Publisert 3. juli 2024 14:09 - Sist endret 3. juli 2024 14:15