For å best undersøke disse, og flere, spørsmål, vil jeg avgrense prosjektet mot kun en bok. Inspirert av tidligere mikrohistoriske verk, vil mitt prosjekt derfor være å undersøke en enkelt svartebok fra Holmsbu på Hurum. Selve boka vil stå i sentrum av undersøkelsen, men den vil forhåpentligvis både bli belyst av og belyse en rik bakgrunn og kontekst.
Tingene jeg vil undersøke er som følger: Kan boka fortelle oss om hva slags forhold forfatterne/samlerne og brukerne hadde til verden, hva de brydde seg om, hvordan de tenkte problemene sine kunne løses osv.? Hva kan boka som objekt fortelle oss om forholdet mellom objekter og mennesker i et samfunn. Hvilken rolle har dyr, planter, og ideer i disse forholdene?
Sentral vil det også være hvordan det er mulig å se på kunnskap ved hjelp av boka. Er boka en samling av kunnskap, er den kunnskap i seg selv, eller dannes kunnskapen i relasjonen mellom bruker og objekt? Kan vi i det hele tatt snakke om boka som kunnskap i «opplysningens tidsalder», er det en annen måte å vite på enn den (moderne) vitenskapelige? Hvordan står disse kunnskapstradisjonene i motsetning til hverandre, hvis de i det hele tatt gjør det?
Problemstillingen kan best beskrives som en undersøkelse av ett enkelt objekt og konteksten rundt den.
Kunnskapsstatus
De tidligste undersøkelsene fokuserte sterkt på de magiske aspektene ved svartebøkene, og de er vel egentlig definert ut ifra dette. Anton Chr. Bang stod for den tidligste undersøkelsen av bøkene, og beskrev alle som da var kjente i boka Norske Hexeformularer og Magiske Opskrifter fra 1901-1902. Han var både biskop og kirkehistoriker, så hans vekt på de magiske aspektene ved bøkene er ikke overraskende.
Frem til kulturhistoriker Ane Ohrvik undersøkte bøkene for en del år siden, hadde undersøkelsene for det meste sett på bøkene med trolldomsøyne. Ohrvik la heller vekt på bøkene som kulturell praksis og som kunnskapstradisjon. Hun har også lagt særlig vekt på bøkenes paratekster.
Bøkene må også sees i kontekst med deres lengre tradisjoner, med deres opphav i middelalderens grimoirer, og gjennom mytene om Cyprianus som forfatter. Owen Davies har skrevet en sentral bok om disse griomierenes historie.
Teoretiske inngangsvinkler
De teoretiske inngangsvinklene som vil bli brukt er flere. Disse kommer nok godt frem i delen om problemstilling, så det er nok ikke nødvendig å si så mye om dem. Likevel er det noe som bør nevnes.
I In Defense of Things av Bjørnar Olsen er det lagt frem flere grunner til at det er verdt å gi mer oppmerksomhet til tingene i samfunnsvitenskapene og i humaniora. Denne boka er et godt utgangspunkt for hvordan gå frem ved å studere et enkelt objekt.
Actor-network theory kan også bli relevant. Det er nyttig i å undersøke hvordan forskjellige aktører er sammenflettet i forskjellige nettverk, slik som en bok og dens brukere, samt de som tilsynelatende ikke har noe med den å gjøre.
Det kan også være hensiktsmessig å trekke inn teorier om makt og kunnskap som Foucault og Gramsci har lagt frem. Spesielt kan The Order of Things og The Archaeology of Knowledge være nyttige.