I løpet av 1800-tallet gjennomgikk verden en periode med omfattende migrasjon, hvor millioner av mennesker forlot sine hjemland i håp om å finne bedre muligheter. Overbefolkede Norge var ingen unntak, og i perioden 1836-1915 viser statistikken at over 750 000 norske emigranter utvandret til oversjøiske destinasjoner, hovedsakelig USA. Mens mye av oppmerksomheten har vært rettet mot utvandringen til Amerika og nordmenns oppfatning av Amerika, har søkelyset vært mindre på en annen dimensjon ved migrasjonen; nemlig migrantene som vendte hjem. I første fase av utvandringen var det få som reiste tilbake, men blant nordmennene som utvandret til Amerika i årene 1881-1930 vendte omkring 25% etter hvert tilbake til hjemlandet. Dette var det mange ulike årsaker til.
Oppgavens tema og problemstilling
Masteroppgaven tar sikte på å utforske remigrasjon fra USA til Norge fra ca. 1860-1900, med vekt på migrantenes motiver til å vende tilbake. Oppgaven vil inkludere en lokalstudie av tilbakevandringen til Sigdal prestegjeld, midt i Buskerud fylke. Bygda hadde en stor bølge av utvandring, særlig i siste halvdel av 1800-tallet, men hva med remigrasjon? Det kan være interessant å undersøke hva migrantene brakte med seg hjem og hvordan dette hadde innvirkninger på lokalsamfunnet. I tillegg vil oppgaven undersøke kjønnsperspektivet i motiver til remigrasjonen. Var det ulike motiver blant kvinner og menn for å vende tilbake?
Kunnskapsstatus
Det er tidligere skrevet mye om utvandring til Amerika, men mindre om de hjemvendte migrantene. Dette perspektivet har vært forsket en del på i andre land i Norden siden 1970-tallet, men i mindre grad i Norge. Den amerikanske historikeren Mark Wyman har gjort betydelige bidrag innen remigrasjonen fra Amerika til Europa, og har brukt undersøkelser av Skandinavia som eksempel.
Her til lands ble det etter oppfordring fra den norsk-amerikanske historikeren Odd S. Lovoll i 1984, satt i gang et forskningsprosjekt om hjemvendte emigranter til Norge med Dorothy Burton Skårdal og Knut Djupedal i spissen. Prosjektet «Returned Emigrants to Norway. A Study in Cultural History from 1900 to the Present» ser nærmere på den fremmede kulturen som emigrantene adapterte i Amerika og tok med seg tilbake til hjemlandet. I dette prosjektet blir det i hovedsak forsket på migranter fra Agder, Rogaland, Hedmark og Oppland. Lokalhistoriker Ragnar Standal har i tillegg skrevet om utvandring fra tre gamle Sunnmørskommuner og inkluderer et kapittel om remigrasjon. Forskingen på feltet er derimot mangelfull når det kommer til deler av Østlandet og Buskerud. Dette bidrar til å motivere min problemstilling om remigrasjon til Sigdal.
Oppgaven vil anvende et teoretisk rammeverk der begrepene «flytting» og «temporary migrants» vil være sentrale, samt migrasjonsmodeller som bygger på Ernest Georg Ravensteins migrasjonsteori. Jeg vil ved å inkludere en lokalstudie benytte både en kvalitativ og kvantitativ metodisk tilnærming i oppgaven, gjennom å analysere personlige brev og beretninger, samt omfang av remigranter til Sigdal.
Litteraturliste
Djupedal, Knut. «Report on the Returned Emigrant Project». I Norwegian-American Essays, (Red.) Knut Djupedal, Øyvind T. Gulliksen, Ingeborg R. Kongslien, David C. Mauk, Hans Storhaug, Dina Tolfsby, 97-115. Oslo: Det norsk-amerikanske historielaget, 1993.
Joranger, Terje M. Hasle. «Transnasjonale USA-migranter: Nasjonsbyggere på to kontinenter 1880-1925». I (Red.) Bård Frydenlund, Torleif R. Hamre og André Larsen Avelin Transatlantiske forbinderlser. Norsk-amerikanske relasjoner gjennom 200 år. Oslo: Spartacus Forlag, 2021.
Statistisk sentralt byrå, «Utvandringsstatistikk». Utgitt ved Kristiania, departmentet for sociale saker, 1921. Utvandringsstatistikk (ssb.no)