Kristianias parker – Da grøntområder ble politikk

Mot slutten av 1800-tallet, parallelt med Kristianias sterke vekst, gikk parker fra å være eid og forvaltet av Kristiania Byes Vel, til å bli kommunal eiendom og del av den kommunalpolitiske dagsordenen. Dette prosjektet er et bidrag til kommunalhistorien og vil undersøke hva som drev Kristiania kommune til å overta ansvaret for byens parker, fra et politisk ståsted.

studenterlunden oslo grønn park

Studenterlunden og Karl Johans gate (akvarell) av Harald Bertrand (1885). Foto: Rune Aakvik, Eier: Oslo museum. CC BY-SA

Kristiania blir en storby

Overgangen fra privat til offentlig beplantning og vedlikehold skjedde i en historisk kontekst preget av sterk befolkningsvekst, som medførte nye utfordringer for kommunen. Kristianias byutvikling måtte tilpasse seg sin nye status som storby og industriell hovedstad. Med dette som tema og kontekst for oppgaven vil problemstillingen være todelt, og lyde slik: Hva drev Kristiania kommune til å overta eierskapet og forvaltningen av byens parker, i en tid preget av økt befolkningstetthet og byvekst? Hvordan prioriterte og håndterte kommunen dette nye ansvaret?

Det er ingen bidrag som foretar en ren analyse av saksdokumenter, som gir et klart politisk perspektiv og kontekst for parkenes utvikling. Motivasjonen for dette prosjektet er å tilby et slikt kommunalpolitisk perspektiv på parkene.

Frivillig innsats og kommunens overtakelse

Siden stiftelsen av Selskabet for Christiania Byes Vel i 1811, fungerte de som byens beplantningsvesen. Selskapet hadde opparbeidet beplantningsanlegg og vedlikeholdt dem over en 50-års periode – motarbeidet av kommunen gjennom beskatning og byggevirksomhet, da de i 1867 henvendte seg til magistraten for å be om at kommunen skulle ta over alle beplantninger og vedlikeholdet av dem. Overtakelsen skjedde samme år. Christiania beplantningsvæsen ble først opprettet og tillagt veivesenet i 1875, med ansettelsen av byens første gartner.

Det vil være naturlig å avgrense oppgaven til årene før og etter denne overtakelsen. Dermed vil tiden ledende opp mot Christiania Byes Vels henvendelse til magistraten, samt tiden etter Beplantningsvæsenets stiftelse i 1875, være relevant for den første delen av problemstillingen. Kommunens forvaltning av parkene i møte med sterk befolkningsvekst og byutvidelse illustreres i årene mellom 1875 og 1900, da byveksten var særlig sterk. Oppgaven avgrenses dermed til en førtiårs periode fra 1860 til 1900.

Historiografi og forskningsstatus

Under prosjektets tema finnes et mindre antall bidrag. Et av de eldre bidragene er den tidligere bygartneren Marius Røhnes Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810 – 1948, fra 1967. Hans formål var å skrive ned Parkvesenets historie, men peker innledningsvis på at det er lite omtale av dem på grunn av deres underordnede stilling i kommunen, og bystyret og formannskapets mangelfulle aktivitet i perioden.

Av aktørers egne publikasjoner er Selskabet for Oslo Byes Vel 1811 – 1936, utgitt i 1938 nyttig. Boken skrevet av Arno Berg – sekretæren i Selskabet for Oslo Byes Vel, og A. W. Brøgger, forteller om selskapets arbeider i hovedstaden, som i stor grad omfattet byens parker. Mer generell informasjon om Kristianias parker finnes også i Oslos byleksikon, og på bygartnernes egen nettside. Historikeren Tallak Molands Oslos byrom gjennom 200 år, utgitt i 2014, er kanskje den bredeste og mest omfattende beretningen om hovedstadens parker.

Prosjektet betegnes som kommunalhistorie. Den kommunale historien har et klart avgrenset forskningsfelt knyttet til kommunens grenser. Historiker Yngve Flo har skrevet flere kommunalhistoriske verk og artikler, blant annet boken For byfolk og bønder 1940-2015, utgitt i 2015. Boken tar for seg Rogaland fylkeskommunes historie, og den viser hvordan politikken har en viktig rolle i kommunehistorien. Utviklingen i forvaltning, økonomi, sosiale og kulturelle aspekter, er tematikker som vektlegges. De samme aspektene i Rogalands kommunalhistorie finnes også i Kristiania kommune.

Prosjektet likner i stor grad på urban- eller byhistorie. Selv om det er kommunens forvaltning som er tema, var Kristiania en by-kommune, og byens utvikling er dermed en del av Kristianias kommunalhistorie. Det er fra denne disiplinen prosjektet vil hente sin teori og metode.

Bibliografi

Berg, Arno, Brøgger, A. W. Selskabet for Oslo Byes Vel 1811 – 1936. (Oslo: Det mallingske boktrykkeri, 1938)

Flo, Yngve. For byfolk og bønder 1940-2015. (Bergen: Fagbokforl, 2015)

Myhre, Jan Eivind. “Byvekst og bygdemiljø». Norgeshistorie.no. 13.05.2024.

Moland, Tallak. Oslos byrom gjennom 200 år (Oslo: Press, 2014)

Oslo byleksikon, «Parker og grøntanlegg», 13.05.2024.

Røhne, Marius. Oslos kommunale parker og grønnanlegg 1810 – 1948.

(Oslo: Myhres papirindustri, 1967)

Av Agnethe Celina Finsrud
Publisert 3. juli 2024 14:03 - Sist endret 3. juli 2024 14:15