Tema og problemstilling
Ære var en fundamental verdi i høymiddelalderens Norge, og elitene søkte makt gjennom ulike æresoppfatninger. Den tradisjonelle æren, som knyttes til konkurranse mellom likemenn, ble utfordret av hierarkisk ære, basert på lojalitet til kongen. Disse konkurrerende æresbegrepene illustreres gjennom konfliktene mellom Håkon Håkonsson og Skule Bårdsson i første halvdel av 1200-tallet.
Etter Skules nederlag i 1240 ble en hierarkisk struktur og byråkratisering styrket gjennom kongemakten, men tradisjonell ære fortsatte å påvirke samfunnsnormer, som reflektert i ideologiske verker. Disse temaene skal belyses i problemstillingen: I hvilken grad konkurrerte motstridende hierarkiske og tradisjonelle oppfatninger av ære i Norge på 1200-tallet, og hvordan navigerte eliten kryssende æresoppfatninger for å oppnå og opprettholde makt?
Disse spørsmålene fordrer en analyse av strukturer og normer knyttet til ære, og hvordan elitens strategier utfordret og legitimerte makt. Ved å bruke deskriptive og normative kilder retter jeg blikket mot kronologiske endringer i æresoppfatninger, reflektert i konflikter, normer og praksis.
Forskningsstatus
Den antropologiske vendingen på 1970-tallet førte til en rekke nye forståelser av førstatlige samfunnsmekanismer. Disse perspektivene har særlig blitt anvendt på forskning av sagalitteraturen på Island, der ære har vært sentral i arbeider av blant andre P.M. Sørensen og W.I. Miller. Sørensen legger vekt på hvordan ærens krav var en rettesnor for handlinger i konkurranse blant elitene. Miller, på sin side, beskriver ære som en begrenset ressurs, som fører til en kontinuerlig konkurranse om ære. Her fungerer også æren både som konfliktløser og konfliktskaper.
På norsk område har forskere som S.Bagge og H.J. Orning vært toneangivende. Både Bagge og Orning legger vekt på ærens pragmatiske dimensjon. Her er normene mindre rigide, og kan brytes for å oppnå ære. Bagge knytter ære til suksess i konkurranse om makt. Dessuten fremhever han hvordan kongens maktkonsolidering endret æresbegrepet i Norge på 1200-tallet, og at samfunnet fikk et mer hierarkisk preg. Orning er ikke uenig i at endringer forekom, men fremhever at konfliktene mellom Håkon Håkonsson og Skule Bårdsson hadde et mer tradisjonelt æresgrunnlag i form at en feide. Orning forfekter et mer kontekstuelt syn på ære.
M. Ferrer legger også vekt på individets handlingsrom, og evne til å utfordre kollektivets krav. Ferrer setter æren i forbindelse med individets frihet til å handle på tvers av normer. Dette gjelder særlig de med kulturell kapital, som finner strategier for å distingvere seg fra andre. Her peker Ferrer på Bourdieus teorier og distingvering og kulturell kapital, samt W.M. Reddys navigasjonsteori.
Kilder
Bagge, Sverre. 2022. «Håkon og Skule: Svar til Hans Jacob Orning og Knut Arstad.» Historisk tidsskrift, Vol. 101(2), 157-165.
—. 2020. "Håkon og Skule 1217–1240." Hitorisk Tidsskrift Vol. 99(3), 184-196.
—. 1998. Mennesket i middelalderens Norge. Oslo: Aschehoug.
—. 1991. Society and politics in Snorri Sturluson's Heimskringla. Berkeley, California: University of California Press.
Ferrer, Marlen. 2005. «Æren og friheten: forhandlinger om ære i spansk og norrøn middelalder.» Historisk Tidsskrift bind 84, 573-591.
Miller, William Ian. 1990. Bloodtaking and peacemaking: feud, law, and society in Saga Iceland. Chicago: University of Chicago Press.
Orning, Hans Jacob. 2010. «Norsk middelalder i et antropologisk perspektiv - svar til Knut Helle.» Historisk tidsskrift bind 89, 249–262.
—. 2014. «Borgerkrig og statsutvikling i Norge i middelalderen – en revurdering.» Historisk tidsskrift Vol. 93, 193–216.
—. 2021. "Håkon, Skule og de norske borgerkrigene." Historisk tidsskrift, Vol. 100(3), 222-237.
—. 2007. «The Interplay between Law, Sin and Honour in Conflicts between Magnates and Kings in Thirteenth Century Norway.» I Law and Power in the Middle Ages. Proceedings of the Fourth Carlsberg Academy Conference on Medieval Legal History 2007, av Steinar Imsen (red.(, 29-43. Oslo: Universitetsforlaget.
Sørensen, Preben Meulengracht. 1995. Fortælling Og Ære. Studier i Islændingesagaerne. Gjøvik: Universitetsforlaget.