Kvinner i lovene og på tinget?
I 1274 ble landslagene til kong Magnus Lagabøte stemt inn på tinget. Lovverket var en samling av de gamle landskapslovene, men la også til nye lover tilpasset samfunns endringene som fant sted i tidlig norsk middelalder. Landsloven ble utformet for å ha et samlet lovverk for hele Norge, og var i bruk i omtrent 400 år.
Landsloven nevner ikke spesifikke om kvinner kunne delta på tinget. Loven sier ikke klart ut om kvinner kunne bli oppnevnt til tinget. Alle de ulike geografiske områdene skal i følge tingfare bolken ha et visst antall personer som blir kalt inn til tinget. Loven spesifiserer heller ikke om kvinner kunne være vitner, den fokuserer på antall vitner som kreves: «slik er det at ett vitne er som ingen vitner, men to vitner er som ti, hvis man ikke frykter motvitner» (tingfare bolken,4. Det skal være vitnesbyrd til hver sak). Teksten fremstår uklar i hvilke roller kvinnene kunne ha på tinget.
I den norske oversettelsen av landloven blir det norrøne ordet «maðr» oftest oversatt til «mann». I Jóhanna Katrín Friðriksdottirs engelske oversettelse av landloven tolker hun at imidlertid ordet «maðr» også kan oversettes til «person» eller «noen». Hun mener at valget mellom å oversette til «mann» eller «person» avhenger av konteksten i teksten. Dersom man velger den sistnevnte oversettelsen, er det mulig at mange av lovenes bestemmelser ikke er kjønnsspesifikke, noe som i motsetning til en oversettelse som bruker «mann», kan åpne for åpne for en diskusjon om lovverket egentlig favoritiserer kjønn. Denne oversettelsen kan peke på at kvinner kansje hadde en større jurirdisk rolle enn man antok tidligere.
Studier om kvinner på tinget
Studiene om kvinner i middelalderen fokuserer ofte på kvinnene som hadde makt og høye posisjoner i samfunnet, og ønsker å vise at kvinner unne ha sentrale politiske roller. De bygger på fremstillinger av kvinner og hvordan disse kvinnene skiller seg ut fra resten av kildene. Studier av kvinner i rettsystemet undersøker hvordan lovene påvirker kvinnens stilling og definisjon av hennes roller.
Else Mundal utforsker kvinnens rolle på tinget i artiklene«kva hadde kvinner på tinget å gjere? Kvinneroller på tinget etter norske landskapskonvensjonen og landslova». Og i artikkelen skrevet sammen med Miriam Tveit, Mia Korpiola og Helle Vogt «En kvinen skal straffes for alle forbrytelser som en mann: kjønsspesefike Straffer i nordisk middelalderlovgiving ca. 1100- ca. 1300». Undersøker de kvinnenes mulige roller på tinget og om de kan opptre som selvstendige aktører. Ut fra deres studier av landsloven og landskapslovene, antyder de at det var sansynlig at kvinner møtte på tinget som vitner, anklagde, eller gjennom eiendomstilknyttende plikter. Kvinnene kunne også representere familien dersom slektninger ikke kunne møte opp.
Forskningen indikerer også at kvinner kan ha vært mer aktive på tinget enn tidligere antatt. Det samme argumentet finner vi i artikkelen til Alexandra Sandmarks artikkel om «Woman at the thing», som belyser ulike roller kvinner i vikingtid og middelalder kunne ha på tinget basert på deres status.
I prosjektet mitt vil jeg utforske kvinnenes deltagelse i rettssystemet. Dette ved å analysere middelalderbrev om rettsprosesser, hentet fra samlingen «registra Norwegica» bind 8-10, som dekker årene 1391-1430. Jeg vil samle inn data om hvor mange kilder som omtaler kvinner i rettsystemet opp i mot kilder hvor det bare er menn, for å vurdere hvor vanligeller uvanlig det var at de deltok. Formålet er å bidra til en dypere forståelse av kjønnsroller i middelalderens samfunn.
Litteratur:
Katrín Friðriksdóttir, Jóhanna. Magnus the Lawmender’s Laws of the Land. 1. utg. London: Routledge, 2024. https://doi.org/10.4324/9781003460114.
Mundal, Elise, Karen Arup Seip, og Anna Catharina Horn, red. «Kva hadde kvinnene på tingetå gjere? Kvinneroller på tinget etter norske landskapslover og landslova». I Lov og lovgivning i middelalderen: nye studier av Magnus Lagabøtes landslov. Nota bene 14. Oslo: Nasjonalbiblioteket, 2020.
Mundal, Else. «Kvinner som ikkje trong lyde giftinsmannen og kvinner ute av kontroll». I Landslova av 1274: rett, politikk og samfunn i norsk mellomalder, redigert av Else Mundal, Erik Opsahl, og Jon Øyrehagen Sunde. Oslo: Dreyers forlag, 2023.
Rindal, Magnus, red. Magnus Lagabøtes landslov. Oversatt av Jo Rune Ugulen Kristiansen. Oslo: Nasjonalbiblioteket, 2024.
Sanmark, Alexandra. «Women at the Thing». I Kvinner i Vikingtid =: Vikingatidens Kvinnor, redigert av Nancy L. Coleman og Nanna Løkka, 89–108. Oslo : Göteborg: SAP, Scandinavian Academic Press ; Makadam förlag, 2014.
Solberg, Olav. Forteljingar om drap: kriminalhistories frå seinmellomalderen. LNUs skriftserie, nr. 152. Bergen: Fagbokforl, 2003.
Sunde, Jon Øyrehagen. 1000 år med norsk rettshistorie: ei annleis norgeshistorie om rett, kommunikasjonsteknologi, historisk endring og rettsstat. Oslo: Dreyers Forlag, 2023.
Tveit, Miriam, Mia Korpiola, Else Mundal, og Helle Vogt. «‘En kvinne skal straffes for alle forbrytelser som en mann’: Kjønnsspesifikke straffer i nordisk middelalderlovgivning ca. 1100–ca. 1300». Historisk tidsskrift 101, nr. 4 (16. desember 2022): 299–324. https://doi.org/10.18261/ht.101.4.4.