Problemstilling
På tross av at krigens årsak er sammensatt, bunner den først og fremst ut i spørsmålet om hvem som er den legitime arvingen. Tanken bak anarkiet er nemlig dødelig uforsonlighet: den rettmessige arvingen mot tronrøveren. Jeg ønsker å studere i hvilken grad dynastisk legitimitet har vært med på å forme det som skjedde der og da, og skal bruke fire utvalgte primærkilder fra perioden for å gjøre dette. Problemstillingen min er derfor som følger:
Flytende suksesjon: Ulike syn på legitimitet under de engelske borgerkrigene 1138-1153
Kunnskapsstatus
De fire primærkildene (Gesta Stephani, Historia Novella, Historia Anglorum og The Annals of Roger of Hovden) tilbyr unik innsikt, da de gjenforteller hendelsene fra ulike perspektiver og tider. I ettertiden har borgerkrigen blitt studert av flere middelalderhistorikere, og det finnes mange verk å oppdrive om temaet. «Legitimitet» åpner for flere interessante diskusjoner, som kjønnsroller, religionens innflytelse, kongens forhold til sine vasaller, m.m. Det er skrevet en del om dette tidligere, og blant annet av historiker David Crough og Edmund King. Videre gir Theresa Earenfights bok Queenship in Medieval Europe god innsikt i dronningenes og kvinnenes posisjon i middelalderens Europa. På tross av at The Anarchy er en periode som allerede er godt dokumentert, er det mitt håp at studiet av primærkildenes forståelse av krigen vil tilby et unikt og spennende syn på konflikten.
Referanseliste
Crouch, David. The Reign of King Stephen 1135-1154. Harlow: Pearson Education Limited, 2000
Earenfight, Theresa. Queenship in Medieval Europe. London: Red Globe Press, 2021
King, Edmund. King Steven. New Haven and London: Yale University Press, 2012
Pearse, Alfred. Stephen takes prisoner at the Battle of Lincoln, 1141. Foto. (Hutchinsin`s Story of the British Nation, 1922.) Hentet fra Wikimedia Commons.