Spenning og sabotasje
Mange nordmenn har et nært forhold til tungtvannsaksjonen. Vi er stolte over å ha hatt en liten finger med i sabotasjen av Hitler sine planer for atomvåpen. Men var det kanskje bare det vi hadde? Dette masterprosjektet skal ta for seg problemstillingen Hvilket syn hadde de amerikanske militære og sikkerhetspolitiske myndighetene på den tyske tungtvannsproduksjonen i Norge? Jeg ønsker å se på hvilken tilnærming amerikanerne hadde til den tyske tungtvannsproduksjonen i Norge og de ulike operasjonene for å stanse den.
Med bakgrunn i denne problemstillingen vil dette masterprosjektet undersøke betydningen av tungtvannsproduksjonen ved Norsk Hydros anlegg på Vemork under andre verdenskrig gjennom et amerikansk perspektiv. Tungtvann hadde en spesiell rolle i tyskernes atomprogram. Kort tid etter tyskerne marsjerte inn i Norge, okkuperte de anlegget til Hydro. Okkupasjonen førte til at anlegget ble et mål for de allierte. En brå opptrapping i tungtvannsproduksjonen fikk stormaktene til å reagere. Planleggingen av en storskala sabotasjeaksjon ble igangsatt, Tungtvannsaksjonene. Masterprosjektet skal dermed analysere hvordan tyskernes tungtvannsproduksjon påvirket amerikansk sikkerhetspolitikk.
Dilemma: Tungtvann
Forskningen rundt tungtvannsaksjonene har i det de senere årene lagt stor vekt på det britisk-norske samarbeidet. Senest i mai var Hennes Kongelige Høyhet The Princess Royal og besøkte tungtvannskjelleren i Rjukan. Amerikaneres tilnærming blir derimot beskrevet nærmest som en bombetokt etter det brutale bomberegnet som ble sluppet over Rjukan hvor 21 sivile mennesker mistet livet. Til tross for de to vellykkede sabotasjeoppdragene ledet ikke disse til en full ødeleggelse av tungtvannskjelleren. Amerikanerne argumenterte for en bombing anlegget, selv om norsk etterretning sa motsatt. Nyere forskning viser altså at Norge, med Leif Tronstad i spissen, ble holdt utenfor diskusjonene om en eventuell bombing. Dette masterprosjektet ønsker å undersøke disse påstandene grundig. Hvorfor trosset amerikanerne egentlig norsk etterretning?
«Ingen avgjørelser, på det nåværende tidspunkt, bør kommuniseres til norske myndigheter»
Tungtvannsaksjonene og dens verdier har på mange måter blitt et viktig nasjonalt symbol og styrket den nasjonale stoltheten. Holdningene er også tydelig i litteraturen og tungtvannsaksjonene har blitt dramatisert gjennom den kjente NRK-serien Kampen om tungtvannet. Sabotasjeaksjonenes litteratur derimot, er preget av biografier om motstandsheltene, og i 2013 kom den første samlede fremstillingen, skrevet av Asgeir Ueland og gir en grundig og bred beskrivelse av sabotasjeaksjonene. Likevel er amerikanske perspektiver svært korte.
Av biografiene er Olav Njølstads Professor Tronstads krig svært sentral og gir gode beretninger om Tronstads rolle under sabotasjeaksjonene. Basert på flere av Tronstads brev får leseren et realistisk innblikk i planleggingen og gjennomføringen av sabotasjeaksjonene. Boken skiller seg ut fra annen norsk litteratur da Njølstad legger betydelig vekt på samspillet mellom atomkappløpet og sabotasjeaksjonene. Dette gir leseren et større blikk inn i den amerikanske tilnærmingen av tungtvannsaksjonen, men det er flere spørsmål som står ubesvart.
I den nåværende litteraturen mangler det en samlet fremstilling av amerikanske militære og sikkerhetspolitiske syn på den tyske tungtvannsproduksjonen. Gjennom dette masterprosjektet ønsker jeg å undersøke dette, og forhåpentligvis styrke betydningen av den største sabotasjeaksjonen på norsk jord.
Anbefalt litteratur
Asgeir Ueland, Tungtvannsaksjonen. Historien om den største sabotasjeaksjonen på norsk jord. Oslo, 2014
Olav Njølstad. Professor Tronstads krig. 9.april 1940-11.mars 1945. Oslo, 2014
Norsk Hydro, «1943: The Heroes of Telemark» Oslo, 2020