Tingbokprosjektet ble satt i gang ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo i 1987. Formålet med prosjektet var å tilgjengeliggjøre for forskningen sorenskrivernes gamle tingbøker fra 1600- og eventuelt 1700-tallet, å stimulere til aktiv forskning på disse kildene, og å undersøke mulighetene som den nye edb-teknologien ga for denne type kilder.
Forhistorien kan føres tilbake til Nordisk forskerseminar i historisk antropologi på Schäffergården ved København sommeren 1980. Kjente historikere som Emmanuel Le Roy Ladurie, Peter Burke, Alan Macfarlane og David Sabean var invitert for å inspirere nordiske historikere til å forske på eventyr, dagbøker og ikke minst justisprotokoller fra fortiden. De norske deltagerne ble sterkt inspirert til å sette i gang tilsvarende forskning også i Norge. Det var enighet om at det var rettsdokumentene – og særlig tingbøkene fra underrettene – som det burde satses på. De forefantes i lange serier og dekket store områder
Et bredt sammensatt rådslagningsmøte, finansiert av Forskningsrådet, ble avholdt med deltagere fra en rekke fag – museumsetat, folkloristikk, navneforskning, lokalhistorie, rettshistorie, arkivverk og historie. Alle gikk inn for tiltaket, og møtet nedsatte en liten arbeidsgruppe til å føre saken videre. Gruppen søkte Forskningsrådet om midler til avskriving og tilrettelegging for forskning av tingbøker fra 16-1700-tall, men fikk avslag. Forskningsrådet var enig i at tingbøker var en verdifull historisk kilde og at prosjektet var støtteverdig. Rådet støttet imidlertid bare ren forskning, ikke tilrettelegging av kilder for forskning – også om viktig forskning kanskje ikke ville komme i gang fordi kilden pga. omfang, vanskelig lesbar gotisk skrift, manglende registre etc. var vanskelig å bruke innenfor tidsrammen for et vanlig forskningsprosjekt. Forøvrig mente Forskningsrådet at prosjektet krevde for mange årsverk. Så i de første syv årene hendte det lite, bortsett fra regelmessig gjentatte søknader og like regelmessige avslag.
Men så plutselig løsnet det. Det som skulle bli hetende Tingbokprosjektet kom seg på bena og viste tegn til liv. Hvorfor? Forklaringen ligger i den mangfoldige fellesinnsatsen. Det som er gjort, er resultatet et stort felles løft, synergieffekten av mye hardt, frivillig og ofte rent kjærlighetsarbeid. Betydningen av konkrete ressurser skal likevel på ingen måte undervurderes: I 1987 fikk Historisk institutts vitenskapelige assistent i eldre tid plikttjenesten sin lagt til Tingbokprosjektet. 1987 står derfor som grunnleggingsåret.
Men ordningen med fast vit.ass. i eldre tid ble avviklet. Da den kilden tok slutt, var prosjektet så heldig å bli innlemmet i HF-fakultetets, senere det nasjonale Dokumentasjonsprosjekt, som Delprosjekt tingbok. Året var 1991, og fra da av og inntil også den ordningen ble avviklet ved utgangen av 1997, hadde prosjektet lønnet vit.ass. under Dokumentasjonsprosjektet.
Siden 1989 har Tingbokprosjektet fått betydelig finansiell støtte fra Anders Jahres fond til vitenskapens fremme. Det har gitt oss handlingsmuligheter vi llers ikke ville ha hatt. Vi har kunnet skaffe edb-utstyr, scanne kilder og fremfor alt har vi kunnet lage en egen utgivelsesserie av kildeutgaver og hovedoppgaver. Betydningen av alt dette kan ikke overvurderes. Vi føler at vi har nådd ut. Våre mange publikasjoner er etterspurt, og mange av dem er utsolgt.
Arkivverket har hele tiden vært en viktig samarbeidspartner. De har bistått med råd og dåd, og de har kontrollest tingbokavskrifter. Den kvalitetskontrollen kan ikke vurderes høyt nok, og har gitt våre kildepublikasjoner et lødighetsstempel.
Norsk lokalhistorisk institutt er en annen kjær og nyttig forbindelse. De har avholdt seminar om tingbøker, gitt ut tingbøker selv, og publisert hjelpebøker om emnet. Flere historielag og privatpersoner rundt i landet driver avskrivning av tingbøker på eget initiativ, og vi har fått kontakt med dem nettopp gjennom NLI.
En ny gruppe medarbeidere kom til i 1994 via Dokumentasjonsprosjektet og arbeidskontoret. Avskriverne som ble engasjert av Delprosjekt tingbok, hadde ingen forkunnskaper hverken i gotisk håndskrift eller historie. Få, om noen, i historiker- eller arkivmiljøet trodde det var mulig å la "ufaglærte" transkribere tingbøker fra 1600-tallet. De tok feil! Det var mulig – og langt på vei svært vellykket. Det umulige tok bare litt lengre tid! Gruppa, som det meste av tida bestod av seks innskrivere, arbeidet for oss i et år og fem måneder. Fra arbeidsgruppen i Lier foreligger tre ferdigavskrevne, korrekturleste og hurtigtrykte tingbøker – alle for året 1685 for henholdsvis Aker, Bragernes og Lier, Røyken og Hurum.
Tingbokprosjektet har hele tiden holdt fast ved sine tre hovedmålsettinger: tilgjengeliggjøre tingbøker som kilde, gjøre tingbøker søkbare i en database og stimulere til forskning på samme kilde. Gjennom kildeutgivelsene er denne målsettingen i ferd med å oppfylles. Det samme gjelder innleggelsen av tingbokavskrifter og andre relevante kilder i en allment tilgjengelig database, åpen for fritekstsøk i 1600-tallets sakprosa på WEB! Også på forskningssiden er virkomheten i god gjenge.
Det er til nå gitt ut 20 hovedoppgaver på prosjektet. To er under utgivelse. Det har vært en glede å kunne trykke disse oppgavene og dermed gjøre dem tilgjengelig for et større publikum. Den enkelte forfatter har i stor utstrekning selv teknisk jobbet fram den trykkeklare teksten på PC. Flere års forskningsarbeid ligger bak hver enkelt hovedoppgave, og finansieringen er personlige studielån. I noen tilfelle har det imidlertid vært mulig å utdele 1/2 års studentstipend, ved hjelp av midler fra Forskningsrådet og Det nordiske forskningsrådet. I 1995 fikk Tingbokprosjektet fakultetets pris for godt forskningsmiljø, pengene ble brukt i 1996 til et anglo-norsk seminar og i 1997 kom artikkelsamlingen Fact, fiction and forensic evidence som nr. 2 av Tid og Tanke, Skriftserie fra Historisk institutt. I 2001 avholdt Tingbokprosjektet et tysk-norsk seminar i Rosendal, over temaet ”Implementering av normer”, med støtte fra Ruhrgas.
Tingbokprosjektets stadig voksende aktivitet brakte oss inn i nordisk forskningssamarbeid, et samarbeid basert ikke minst på individuelle forskningsprosjekter. Det er blitt forsket på nordisk plan på "Tinget som sosial arena for sosial kontroll og konflikthåndtering i det gamle samfunn", og dette var et hovedtema på Det 22. nordiske historikermøtet i Oslo i 1994, jf. trykt rapport: Normer og sosial kontroll i Norden ca. 1550-1850. Domstolene i samspill med lokalsamfunnet, Oslo 1994. I 2000 ble sluttrapporten for det nordiske samarbeidet utgitt: Eva Österberg and Sølvi Sogner (eds.), People meet the Law. Control and conflict-handling in the courts. The Nordic countries in the post-Reformation and pre-industrial period, Universitetsforlaget 2000.
En enestående gevinst ved prosjektet har vært at det har greid å knytte bånd mellom mange ulike samfunns- og forskningsplan. Gjennom tilknytningen til det nordiske forskningsprosjektet er det blitt internasjonalt; gjennom samarbeid med andre universitetsmiljøer og med Dokumentasjonsprosjektet, som var felles for HF-fakultetene ved alle landets universiteter, er det blitt nasjonalt; gjennom sin forskning på lokalsamfunn i eldre tid og ved å kunne sysselsette små arbeidsgrupper med å skrive av og bearbeide tingbøkene er det blitt lokalt forankret.