Når man i dag snakker om et Munch-litografi tenker man gjerne på et enkeltstående verk av den berømte kunstneren. Men den amerikanske kunstprofessoren og Munch-kjenneren Patricia G. Berman mener reproduksjonene hans også må ses som et ledd i kunstnerens velutviklede sans for formidling.
Forskningsgruppen Munch og modernitet sin årlige konferanse har i år valgt å belyse den norske kunstnerens forhold til massekommunikasjon.
– Munch er ofte blitt plassert utenfor de store kunstretningene, men han var en aktiv aktør i sin samtids kulturliv, sier Berman, som er direkte knyttet til prosjektet gjennom sin professor II-stilling ved Universitetet i Oslo.
Ingen isolert mann
Blant det store publikum har hun inntrykk av at det er bildet av den isolerte kunstneren som bare var opptatt lidelse og død som dominerer. Det ønsker hun å bidra til å justere.
– Om man bare holder seg til bildet av den ensomme ulven, går man glipp av andre interessante aspekter ved kunsten, sier hun.
– I motsetning til hva mange i dag kanskje tror, var han var i besittelse av en sterk vilje til å kommunisere med omverdenen - ikke bare gjennom kunstverkene sine, men også i bredere kanaler som hadde kommet med modernitetens inntog.
Berman forteller at kunstneren blant annet var nær venn med journalister og også selv skrev avisartikler.
– Han var rett og slett en svært moderne mann i sin samtid, sier professoren som mener et slikt perspektiv ikke trivialiserer kunstneren, men snarere gir et utvidet perspektiv på kvaliteten ved hans virke.
Berman forteller at Munch kun samarbeidet med to kunstselgere gjennom livet. Som oftest representerte han seg selv, og hadde en sterk visjon for hvordan dette skulle gjøres. Hun mener denne pågående aktiviteten tyder på sosiale ferdigheter hos kunstneren.
Strategisk og eksperimentell
Munch reiste mye og lærte kontinuerlig av ulike møter og inntrykk. Fra 1880-årene og fram til 1900 bodde Munch blant annet i Berlin og Paris - begge byer hvor kunstnere på den tiden kunne motta både statsstøtte og privat finansiering fra det nye borgerskapet som var i ferd med å vokse frem.
Kurator Mai Britt Guleng, Nasjonalmuseet, professor Patricia G. Berman, Universitetet i Oslo, og kurator Ute Kuhlemann Falck, Munchmuseet, ser i boken "Munch på papir". (Foto og forsidefoto nett: Annica Thomsson)
Berman forteller at det også var i denne atmosfæren Munch sannsynligvis fanget opp den moderne tids muligheter for synliggjøring og formidling. Hun beskriver kunstneren som både strategisk og eksperimentell for sin tid i måten å nå ut til det nye publikummet.
– Han utnyttet mediene og kunne også være morsom og underholdene, blant annet gjennom kommenterende karikaturer, sier hun.
Litografiet - papirtrykket - var på denne tiden i ferd med å bli et svært synlig propagandamiddel for både politiske og kommersielle budskap - en rask, enkel og relativt billig uttrykksform.
Munch brukte først og fremst teknikken som et kunstnerisk medium - med høye ambisjoner og kunstnerisk integritet. Samtidig benyttet han samme teknikk til å kommunisere til et bredt publikum gjennom plakater og annonser, blant annet for egne utstillinger.
Gikk ikke utenfor kunstfeltet
– Spesielt for Munch var at han ikke nummererte trykkene som andre kunstnere, men produserte dem tilsynelatende usystematisk. Likevel tillot han aldri noe frislipp men hadde alltid god kontroll på antallet. Han gikk heller aldri utenfor kunstfeltet og kommersialiserte kunsten sin, slik mange av hans senere kolleger valgte å tjene penger, sier Berman.
De nye metodene for reproduksjon ledet også til at det i samarbeid med kunstneren ble laget en katalog i Tyskland over samtlige av arbeidene hans og bakgrunnen for dem.
– Det hadde aldri tidligere skjedd at en kunstner ble presentert på den måten i en alder av kun 44 år, sier Berman som mener denne muligheten til å se seg selv og sitt virke i retrospektiv må ha hatt betydelig påvirkning på Munchs allerede sterke selvbevissthet.
Forskningsprosjektet Munch og modernitet er et samarbeid mellom UiO, Munchmuseet og Nasjonalmuseet.
Prosjektets årlige konferanse heter i år Between Art and Mass Communication: Munch and Printmaking (21.-22. november 2013). Arrangementet knytter seg til markeringen av kunstnerens 150-årsdag, og Munch-museets utstilling Munch på papir, hvor litografier står sentralt.
Kontakt forsker
Patricia G. Berman
Vi forsker på
- Kunsthistorie